Basenji

Hva slags rase er Basenji? Og hva er den avlet for å gjøre?

Mange jeg møter på tur lurer på hvilken rase Wilma og Mica er. Det er ikke så ofte man ser denne rasen i Norge, så derfor tenkte jeg å skrive litt om den.

Wilma og Mica er basenji – en helt spesiell og fascinerende hunderase. Basenji regnes som en såkalt urhund, og er en av verdens eldste hunderaser. Rasen har sin opprinnelse i Sentral-Afrika, særlig i områdene rundt Kongo og Sudan, hvor den har eksistert i tusenvis av år. Avbildninger av basenjilignende hunder finnes også i oldtidens Egypt.

Basenji ble brukt av lokale stammer som jakthund, spesielt til småvilt. De er raske, smidige og svært oppmerksomme. Rasen brukes faktisk fortsatt i deler av Afrika i dag som hjelp under jakt, særlig fordi den jobber stille og effektivt.

Basenjien kom til England på slutten av 1800-tallet, men de første forsøkene på å etablere rasen der var ikke vellykkede. Det var først på 1930-tallet at man fikk importert friske hunder fra Afrika, og rasen ble videre utviklet og standardisert i England før den senere spredte seg til resten av Europa og USA.

I dag er basenji registrert som en spisshund (FCI gruppe 5). Den er mer vanlig i Sverige enn i Norge, hvor den fortsatt regnes som en relativt sjelden rase.

Basenjien er kanskje mest kjent for at den ikke kan bjeffe. I stedet lager den en spesiell lyd som ofte beskrives som en «jodlende» eller syngende lyd. Den har en elegant kroppsbygning, krøllet hale og kort, blank pels. Fargene er rød/hvit, sort/hvit, tricolor og brindle – alltid med hvite tegninger.

Mange beskriver basenjien som litt katteaktig i oppførsel. Den er selvstendig, renslig, intelligent og kan være ganske sta. Samtidig knytter den sterke bånd til familien sin og har masse personlighet.

Det er en spennende og aktiv rase som ikke passer for alle – men for oss er det helt riktig 🥰