Hjemme-alene-trening og separasjonsangst

Jeg er ingen atferdsspesialist, så dette er kun mine egne erfaringer - hva som fungerte for oss, hva som ikke fungerte, frustrasjon, mestring og feiring.

Separasjonsangst er den nest vanligste utfordringen som hunder sliter med, og jeg tror mange hunder slet ekstra etter korona.

Hjemme-alene-trening

Hund med separasjonsangst

Aller først er det viktig å påpeke at jeg ikke er noen atferdsspesialist (enda). Dette blir å dele mine opplevelser og erfaringer rundt hjemme-alene-treningen med Wilma, fra valp til voksen - ja, for det tok mange år å komme i mål. 

Wilma er min første hund, og jeg hadde lest meg skikkelig opp på alt med valp, inkludert hjemme-alene-trening. Jeg er (litt i overkant) strukturert, så jeg var klar med treningsplan for hjemme-alene-trening, og tenkte at dette skulle gå som en drøm! ..sånn ble det ikke. Jeg merket tidlig i treningen at Wilma slet, og jeg måtte flere ganger gå noen steg tilbake i treningen, allerede på 30 sekunder (når jeg bare skulle ut til postkassa). Og jeg tror ikke det hjalp at korona kom (med hjemmekontor og alt som hørte med), bare to måneder etter jeg fikk Wilma.

"Det er jo bare en hund - du må bare gå ut i noen timer, så lærer den til slutt, og ikke gå inn om den piper, vent til den er stille." - dette er råd jeg har fått fra flere, inkludert veterinærer. Det fikk meg til å føle at jeg var en dum og overbeskyttende eier, uten kompetanse. Jeg ville jo stole på veterinærens råd, for veterinærer har mer kompetanse på dyr enn meg, og i tillegg hørtes det ut som en quick fix og en bagatell som raskt kunne løses, og det var bare jeg som måtte roe meg ned og ikke overbeskytte, så skulle det løse seg.

Opptak av Wilma som uler rett foran PC med opptak på 🥺

Det kjentes ikke godt ut i magen i det hele tatt da jeg trente videre. Jeg satt opp kamera og testet å gå ut lenge (nærmere 1 time) for å se når Wilma roet seg. Det angrer jeg på, for Wilma roet seg ikke - uroligheten eskalerte mer og mer, og i tillegg spiste hun ikke godbiter da hun var alene (det er et tegn på at hun er redd). Her måtte jeg lytte til magefølelsen og oppsøke mer informasjon før jeg trente videre. De få minuttene vi hadde klart å trene opp, var nå bortkastet.

Jeg leste meg opp på nett, i en jungel av tips, og oppsøkte forum for separasjonsangst, og jeg vurderte å oppsøke en atferdsspesialist. Så fant jeg en gruppe på Facebook som jeg likte veldig godt - der var det folk som hadde den samme magefølelsen som meg, og dem trente hjemme-alene-trening på en måte som jeg likte mye bedre - selvom jeg skjønte at jeg hadde gjort veldig feil ved å gå ut den ene timen, og at jeg nå hadde tidenes jobb foran meg.

Det første jeg startet med var å bygge opp tilliten til Wilma (vise at jeg ikke skal gå ut før hun er klar, og at hun kan stole på meg) - vi jobbet med å bygge opp Wilma sin selvtillit og mestringsfølelse ved å gjøre triks og gå turer hvor jeg belønnet, skrøt masse av henne og ga henne valg. 

Jeg jobbet med triggere - alt fra å reise meg opp fra sofaen og sette meg rett ned igjen (så ikke Wilma skulle sprette opp med en gang jeg beveget på meg), gå til gangen og åpne døra og inn i sofaen igjen, gå ut i gangen og inn igjen, ta på meg sko og jakke, og kle av meg igjen, rasle med bilnøkler, gå ut utgangsdøren og rett inn igjen - alle disse tingene trigget Wilma, men hun skjønte etterhvert at når jeg kler på meg eller går til gangen, ikke betyr at jeg skal dra.

​Da vi var klare for å trene på at jeg skulle gå ut døra (til gangen, eller helt ut), og være ute litt før jeg kom inn igjen, forberedte jeg alltid treningen med en god tur, mat og kos (så alle grunnleggende behov var dekket). Hunder er jo avhengig av oss mennesker for å få alle disse resursene, så derfor er det vanskelig for dem at vi drar. Jeg jobbet strukturert sekund for sekund og minutt for minutt. Og vi hadde tilbakefall hele tiden, og det er veldig frustrerende! For det er ikke sånn at når Wilma klarte 20 min, så klarte hun 20 min dagen etter. Jeg lærte etterhvert å variere lengden på treningsøktene, og fikk til en fin flyt (stort sett).

Jeg må også nevne at vi har testet beroligende og stressdempende godbiter, spray, dispensere i stikkontakt (med et feromon som tispen avgir rett etter fødsel), og til og med medisiner (en slags lykkepille for hund som vi testet i samråd med en veterinær), og jeg tror det hjalp bittelitt, men ikke mye - dette var ikke noen quick fix, og jeg måtte bruke dette som et tilskudd til treningen (og jeg opplevde at Wilma ble slapp, og det likte jeg ikke).

På et tidspunkt fant jeg kjærligheten ❤️, og det endte med flytting, så da måtte vi starte på nytt med treningen. Jeg så for meg at det ville gå mye raskere nå, fordi Wilma hadde erfaring, men der tok jeg feil. Det tok lang tid! I noen perioder var jeg rett og slett dritt lei, og droppet å trene. Og når motivasjonen kom snikende tilbake, så var vi i gang igjen - og treningen hadde ikke hatt noe tilbakefall (heldigvis). Vi feiret underveis - 10 min, 20 min, en halvtime, tre kvarter og 1 time! Da vi, etter ca 2 år, nådde 2,5 timer, så kunne jeg ikke tro det - jeg var så lettet og glad. Nå kunne jeg jo dra til tannlegen, eller fysioterapeut uten å passe på at noen var hjemme!

Vi brukte 4 år på å nå 3 timer (puh!). Og så, etter enda mer tid og trening, besluttet vi å skaffe oss en valp, og Mica flyttet inn en stund etter. Jeg viet sommerferien til hjemme-alene-trening, mens resten av huset var på ferie. Og nå skal jeg si deg at det ble fart på sakene! I dag er hundene hjemme alene fra ca. 8:45-11:30 eller 15:20 tre dager i uken. Dem kan finne på å ule litt, men så roer dem seg igjen hvis jeg prater til dem via kameraet.

Noen tips til slutt...

🎬 Kamera

Jeg har god nytte av å bruke kamera (både med og uten godbit-dispenser) - da kan jeg følge med på Wilma mens jeg er ute, og avbryte treningen til riktig tid. Det er flere som anbefaler å ikke bruke godbiter i hjemme-alene-treningen, men jeg opplevde at vi har hatt god effekt av det - da får jeg en pekepinn på hvor redd eller stresset Wilma er (dersom hun ikke spiser er hun for redd, og jeg har pushet henne for langt).

🚗 Et sted å gjøre av seg

Da vi nådde 10-15 min begynte det jo å bli litt lenge å bare sitte utenfor, så et pledd eller en stol å sitte på kan være kjekt, eller en bil. Man kan også avtale med en nabo å sitte hos dem - for å unngå regn eller kaldt vær, eller for å kunne sitte et sted å jobbe, mens man følger med på kameraet.

⏱️ Vær forberedt på tilbakefall

Selvom Wilma en dag klarte en hel time (og jeg feiret og jublet på bil-kontoret), så var det ikke gitt at hun klarte en time alene dagen etter, så jeg varierte og trente f.eks. bare 10 min dagen etter (trene en tid som jeg vet hun klarer for å opprettholde mestringsfølelsen). Tilbakefall er helt normalt, og jeg opplever at det kom litt an på "dagsformen" til Wilma om treningen ble kort eller lang i starten, og jeg opplevde også at det var enklere å trene på kvelden etter kveldstur, enn på morgenen. Andre ting som været eller hvor sliten hun var fra dagen i forveien påvirket treningen - hvis det regnet ute var det mye enklere å trene, for da ville ikke Wilma gå ut (for hun liker ikke vann!). Og hvis jeg fyrte opp i peisen en kald vinterdag, syns hun det var superdigg å være inne. Og en skogstur i langline dagen før trening gjorde at hun hadde et større behov for å slappe av. Været kan man jo ikke styre, men man kan prøve å legge til rette for suksess der man kan.

🏠 Bruk av bur

Bur kan fungere som en trygghet for mange hunder (opplever at dem har mindre å passe på kanskje?), men ikke for alle. For Wilma er bur utrygt, og jeg opplever at hun er mye tryggere hjemme alene når hun får gå fritt i et begrenset område i huset. Dette bør testes ut, sånn at hunden ikke opplever ekstra stress ved å bli puttet i et bur, om den ikke er komfortabel der.

💛 Stol på magefølelsen!

Dette er viktig! Du kjenner hunden din best og vet hva som fungerer og ikke, etter litt trening. Finn treningsmetoden som du selv er komfortabel med og kjenner er riktig for fremgangen deres. Og husk at veterinærer er eksperter på hundens helse, og er ikke nødvendigvis utdannet på adferd.