🦷 "Tannproblemer er ganske vanlig hos hunder"

Om tannhelse hos hunder – og Wilmas overraskende veterinærbesøk

Tannhelse er en viktig, men ofte oversett del av hundens generelle helse. Mange hundeeiere blir overrasket når de får høre at hunden deres har tannproblemer – særlig hvis hunden virker frisk og ikke viser tegn til smerte. Det er faktisk ganske vanlig at hunder har problemer med tennene, og det gjelder spesielt små og mellomstore raser, som ofte er mer utsatt for tannstein, tannkjøttbetennelse og løse tenner. I likhet med mennesker kan dårlig tannhelse hos hunder føre til både smerter og mer alvorlige helseproblemer dersom det ikke oppdages og behandles i tide.

For én uke siden var jeg hos veterinæren med Wilma for det jeg trodde var en helt rutinemessig tannrens. Wilma er en 5,5 år gammel Basenji – en aktiv, glad og tilsynelatende sunn hund. Jeg hadde lagt merke til litt tannstein, og tenkte det var på tide med en rens for å holde tennene hennes friske. Jeg forventet et raskt inngrep og beskjed om at "alt ser fint ut". Etter inngrepet kom veterinæren inn til meg mens Wilma fortsatt var i ferd med å våkne fra narkosen. Hun smilte vennlig og sa:

"Tannrensen gikk fint, men..."

Med én gang ble jeg litt satt ut. "Men..."? Hva mente hun? Det begynte å surre i hodet mitt – har det skjedd noe? Er det noe galt? Wilma er jo fortsatt ung, og Basenjier er kjent for å være en frisk og robust rase. Hun har ikke vist tegn til smerter, ingen endring i matlyst, og hun har virket helt som vanlig. Jeg rakk å tenke minst femten ulike scenarier før veterinæren fullførte setningen:

"...Wilma har fire løse tenner og én ødelagt tann som vi anbefaler å fjerne."

Jeg ble overrasket – og litt lei meg. Det var ikke noe jeg hadde forventet i det hele tatt. Samtidig ble jeg veldig takknemlig for at vi oppdaget det nå, før det rakk å utvikle seg til noe verre. Det minnet meg på hvor viktig det er å ta tannhelse på alvor, også når alt virker normalt. Wilma har kanskje prøvd å fortelle meg at hun har vondt, men så har jeg ikke forstått henne - jeg har kanskje bare tenkt at hun vil ha oppmerksomhet eller gå ut.

Jeg tror egentlig ikke at hunder bevisst prøver å skjule at de har vondt. Tvert imot – jeg tror de ofte prøver å si ifra, men på måter som er mye mer subtile enn vi mennesker er vant til å tolke.

Kanskje stirrer de litt mer på oss enn vanlig. Kanskje trekker de seg unna, eller blir ekstra klengete. Kanskje de endrer hvor de vil ha kos – eller hvor de ikke vil bli tatt på. Problemet er bare at vi mennesker ofte ikke forstår signalene før vi ser noe mer konkret, som tannstein, halting eller tydelig smerte.

I ettertid har jeg tenkt mye på at Wilma faktisk hadde mer tannstein på motsatt side av munnen enn der den ødelagte tanna var. Det tyder jo på at hun kan ha unngått å tygge på den vonde siden – kanskje i lang tid. Når jeg ser det i etterkant, føles det åpenbart. Men der og da tenkte jeg ikke på det som et varseltegn. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg tenker på at Wilma kanskje prøvde å fortelle meg at hun hadde vondt, og at jeg ikke forsto det. Hun stoler på meg – og det er vondt å tenke på at jeg ikke besvarte det forsøket på kommunikasjon.

Det har vært en viktig påminnelse for meg: å lytte bedre – ikke bare med ørene, men med øynene også. Våre firbeinte venner sier ofte mer enn vi tror 💛