Valp (0-6 mnd)

Fra valg av rase og oppdretter, og om valpen 0-6 måneder

Valg av rase

Når vi vurderer å skaffe oss hund, dukker det opp mange spørsmål – og et av de viktigste handler om valg av rase. Hva legger vi egentlig vekt på? Er det utseendet som avgjør? Eller har vi et bestemt bruksområde i tankene – som jakt, hundekjøring, gjeting eller selskap? Kanskje har vi en drøm om å stille ut hunden, eller ønsker å drive med en hundesport som agility, lydighet eller spor? Det kan også hende at vi ubevisst lar oss påvirke av hva som er vanlig der vi bor – kanskje har "alle" i nabolaget samme rase, og det føles naturlig å følge strømmen.​

Dette er helt vanlige spørsmål å stille seg, men det aller viktigste spørsmålet er kanskje: Hva kan du tilby en hund?

Når du er ærlig med deg selv om hva slags liv du kan gi, blir det lettere å snevre inn valget. Har du tid og energi til en aktiv rase med stort behov for mosjon og mental stimulering? Eller passer det bedre med en roligere hund som trives med en rolig hverdag og korte turer?​

Når du vet hvilke rammer og ressurser du har å tilby, kan du begynne å se på ulike raser – hva de opprinnelig er avlet for å gjøre, og hvilke behov de har. Det gir et mer realistisk og bærekraftig grunnlag for å velge riktig hund for deg og din livsstil. Det blir et bedre liv for både hunden og deg - og alt ligger tilrette for at du kan være hundens helt 🦸🏼‍♀️​

Selv om hunderaser er avlet frem for å ha visse egenskaper og bruksområder, er det viktig å huske at hver hund er et individ. Det finnes mange rase-typiske trekk – for eksempel at border collien gjerne er svært lærevillig og aktiv, at labradoren ofte er sosial og matglad, eller at malamuten kan være selvstendig og utholdende. Slike trekk gir en god pekepinn på hva slags atferd og behov man kan forvente, men de er ingen garanti.​

Å velge en rase gir deg en viss retning, men det betyr ikke at du automatisk får en hund med “oppskrift”. En rolig rase kan ha et individ med mye energi, mens en aktiv brukshund kan ende opp med å være uvanlig avslappet. Miljø, oppdragelse, stimulering og genetisk variasjon innen rasen spiller også en stor rolle i hvordan hunden blir.​

Det er derfor lurt å ha både realistiske forventninger og en åpen innstilling. Kjennskap til rasens egenskaper gir et godt grunnlag, men vær forberedt på at du må møte akkurat din hund med nysgjerrighet og tilpasning.

Valg av oppdretter

Når du har funnet en rase som passer deg og din livsstil, er neste store og viktige steg å velge riktig oppdretter. Mange tenker først og fremst på helse og papirer, men det handler også om langt mer enn det – nemlig om hvordan valpen din får den aller første perioden i livet.

En god oppdretter legger vekt på både fysisk og mental helse hos avlsdyrene. For eksempel er det avgjørende at tispa – hundemoren – er trygg, rolig og har et stabilt miljø rundt seg før fødsel. Dersom tispa opplever stress, som for eksempel å bli flyttet til et nytt sted tett opp mot fødsel, kan det påvirke valpene allerede mens de ligger i magen. Stresshormoner overføres fra mor til valp, og dette kan i verste fall gi utslag i valpenes framtidige temperament og stressmestring.​​ En ansvarlig oppdretter vil derfor sørge for rolige, forutsigbare omgivelser, godt tilsyn, og god sosial kontakt – både før og etter fødsel. Det gir valpene et tryggere utgangspunkt og bedre forutsetninger for å utvikle seg til stabile, trygge familiehunder.

For enkelte raser er det ekstra viktig å være nøye med valg av oppdretter – spesielt de rasene som er kjent for å ha vært utsatt for mye feilavl. Dette kan gjelde både fysiske problemer, som pustevansker eller leddplager, og mentale utfordringer som nervøsitet eller aggressivitet. I slike tilfeller er det helt avgjørende å velge en oppdretter som jobber målrettet med helse, gemytt og funksjonalitet – ikke bare utseende. En seriøs oppdretter vil kunne dokumentere helseundersøkelser, vise til stabile linjer, og være åpen om både styrker og svakheter i rasen.

Et godt utgangspunkt for å finne en bra oppdretter er å kontakte den offisielle raseklubben for rasen – disse er som regel tilknyttet Norsk Kennel Klub (NKK) og har ofte lister over godkjente eller anbefalte oppdrettere. Raseklubber sitter også på mye kunnskap om hva du bør være oppmerksom på når det gjelder helse, gemytt og typiske utfordringer innenfor rasen.

I tillegg bør du gjøre litt egen research:

• Be om å få møte både valpene og foreldredyrene, spesielt mor.

• Still spørsmål om helseundersøkelser, som HD/AD-røntgen, øyelysning eller gentester – alt etter hva som er vanlig for rasen.

• Spør hvordan valpene vokser opp – får de være inne i huset med familien? Er de vant til lyder, mennesker og hverdagsliv?

• Vær også obs på magefølelsen din – virker oppdretteren åpen, kunnskapsrik og interessert i hvordan du vil gi valpen et godt liv?

En seriøs oppdretter stiller også krav til deg som kjøper, og er gjerne mer opptatt av å finne riktig hjem enn å "selge unna" valpene raskt. Det er et godt tegn.

Valpen 0-6 måneder

Valpetiden er en utrolig viktig og spennende fase, der grunnlaget for hundens videre liv legges. Fra fødsel til seks måneders alder skjer det enorme forandringer – både fysisk, mentalt og sosialt.​ I de første ukene (0–3 uker) er valpen helt avhengig av moren. Den er blind og døv ved fødsel, og bruker mesteparten av tiden på å sove og die. Rundt tre ukers alder åpner valpen øynene, hørselen utvikles, og den begynner så smått å utforske verden.​

Mellom 3 og 8 uker går valpen inn i en viktig sosialiseringsfase. Den lærer seg å samhandle med søsken, mor og mennesker. Den oppdager ulike lyder, lukter, underlag og gjenstander – og det den opplever nå, legger grunnlaget for hvordan den håndterer nye situasjoner senere. Derfor er det viktig at oppdretteren gir valpene trygge, men varierte erfaringer i denne perioden. Still gjerne oppdretter spørsmål om hva hen gjør i denne fasen. Du kan også spørre pent om oppdretter kan trene inn f.eks. kontaktlyd hver gang valpene får mat eller godbiter.

Når valpen flytter til sitt nye hjem, vanligvis fra 8 ukers alder, starter en ny og sårbar fase. Den skal finne trygghet med sin nye gjeng, bli kjent med nye rutiner og begynne å lære grunnleggende ferdigheter. Mellom 8 og 16 uker er valpen ofte uredd og ekstra mottakelig for inntrykk, så dette er en perfekt tid for å introdusere den for ulike miljøer, mennesker, lyder og korte turer – i trygge rammer. Dette vinduet lukkes ved 16 ukers alder, så det grunnlaget du legger her tar valpen med seg resten av livet.​ Valpen sover også veldig mye, mellom 18-20 timer i døgnet.

Etter 16 uker kan mange valper oppleve en “usikkerhetsfase” eller fryktperiode, hvor ting som tidligere virket trygt plutselig kan bli skummelt. Da er det viktig å møte valpen med ro, støtte og tålmodighet – ikke tvinge den, men la den få utforske i sitt tempo.​

Når valpen nærmer seg 6 måneder er den "tenåring" - puberteten melder seg. Valpen kan bli mer selvstendig, teste grenser og “glemmer” det den har lært. Det er helt normalt – men her gjelder det å være konsekvent, bruke positiv forsterkning og fortsette treningen på en trygg og tydelig måte.