top of page

Søkeresultater

Søk på dette nettstedet

43 resultater funnet med et tomt søk

  • Generell helse - Hva trenger hunden for å ha det bra?

    Hva er hunden avlet for? Gi den det, og den blir tryggere og lykkeligere. "Det er sunt å kjede seg" sier vi til barn, men det samme gjelder ikke for hunder. Hunder må heller lære å finne roen i situasjoner som krever det. Hunder som kjeder seg er roten til mange misforståelser. En hund som ikke får dekket behovene sine, vil bli kreative (bjeffe, grave, raptus etc.). Derfor er det viktig å sette seg inn i hva rasen er avlet for å gjøre, og dermed vite hvilke behov den trenger å få dekket i løpet av en dag. En gjeterhund er avlet for å samarbeide - og bør brukes en hel arbeidsdag - om den ikke får gjete, må den bli utfordret på samarbeid i flere timer hver dag. En selskapshund trenger å sitte ved siden av deg når du ser på TV. 3 om dagen Snusetur - skogstur - sosialøkt Som en enkel tommelfingerregel kan vi tenke at hunder har godt av 3 om dagen: én snusetur, én skogstur og én sosialøkt. Hundens behov påvirkes av arv, rase, miljø (er vi inne i stua eller ute på en gresslette?), alder, hormoner, motivasjon (er hunden sulten motiveres den av mat, vil hunden løpe, og vi trener på "stopp" motiveres den av at vi løper igjen) En snusetur dekker hundens behov for å undersøke verden med nesa. Den blir faktisk sliten av å snuse – ikke fysisk, men mentalt – og får samtidig oppdatert seg på hvem som har vært i området, akkurat som å sjekke dagens nyheter. Her handler det ikke om kilometer, men om å gi hunden tid til å bruke sansene sine. En skogstur gir mulighet for å bevege seg i naturlig terreng, på mykere underlag som er mer skånsomt for kroppen enn asfalt. Det er godt for muskler og ledd, og gir også mulighet til å hoppe, klatre og utforske på hundens egne premisser. Her kan det være en god idé å ha kobbel med litt lengde, eller bruke langline. Og så bør hunden få en sosialøkt – for eksempel med en kjent og trygg hundevenn. Det trenger ikke være lek, men samvær og kontakt med en annen hund. Har du to hunder som trives sammen, er dette behovet som regel dekket i hverdagen. Disse tre “øktene” trenger ikke være lange eller avanserte, men til sammen gir de en hverdag som er både rikere, tryggere og mer i tråd med hva en hund faktisk trenger. Den aktive, fornøyde og lykkelige hunden En hund som ikke får dekket behovene sine, blir ofte kreative! Vi kan forebygge "problematferd" ved å sette oss inn i hva hunden er avlet for å gjøre, for det gir oss en god pekepinn på hva den trenger. Deretter legger vi tilrette for at hunden får stimulert dens naturlige atferd, i hverdagen, hver dag. ​ Alle hunder trenger daglige turer og fysisk aktivitet tilpasset rase, størrelse og alder. Turer i skog og mark, i byen, eller i nabolaget stimulerer hunden på forskjellige måter. Vi kan variere hvor vi går tur, slik at hunden får nye inntrykk og opplevelser, i ulike omgivelser. Hunden bruker luktesansen (som den blir sliten av å gjøre) for å sjekke ut alle andre som har vært på tur i samme område og lagt igjen "beskjeder" langs stien. Løping i en hundepark og lek med andre hunder (som passer å leke sammen) er også god aktivisering både fysisk og psykisk, og det kan redusere stress.​Som jeg var inn på trenger hunden også mental stimulering og mentale utfordringer. Vi kan arrangere søk og spor inne og ute, samarbeide med hunden, lære hunden nye triks, eller gi den et puslespill med godbiter. Hundens hjerne stimuleres når den løser oppgaven. Det er viktig å la hunden få tid til å tenke selv, så hold igjen litt selvom det frister å hjelpe hunden. Når hunden f.eks. har gått seg fast rundt et tre, og båndet er stramt, la hunden få tid til å finne ut hvordan den kommer seg løs. Når hunden bruker hjernen og klarer å løse en oppgave bygges selvtillit og mestring.​ Å la hunden sosialisere med andre hunder bidrar til både mental og sosial stimulering. Lek med andre hunder hjelper med å utvikle sosiale ferdigheter og kan forebygge stress. Så vel som sosiale behov, er det viktig at den opplever trygghet.​ Ha gjerne aktiviseringsleker og tyggeleker fremme. Det gir hunden mulighet til å få ut litt overskuddsenergi inne. Tyggeleker kan også redusere stress og dermed bidra til en roligere og lykkeligere hund. En aktiv og mentalt stimulert hund er mer harmonisk og glad. Aktivisering tilpasset hundens individuelle behov er nøkkelen til et godt hundeliv, samtidig som det forebygger problematferd.​ Hundens lek ​🐕 Lekens funksjon og verdi Lek handler ikke bare om moro – det er en helt naturlig og viktig del av hundens utvikling og helse. Gjennom lek får hunden øvd på ferdigheter som jakt, kamp, flørt, håndtering av uventede situasjoner og ikke minst: å bygge relasjoner. ​ Hvilken type lek hunden foretrekker, påvirkes av alder, rase og personlighet. Valper og unghunder har ofte mer intens og fysisk lek, mens voksne og eldre hunder gjerne velger roligere former, eller er mer selektive i hvem de vil leke med. Og som hos barn – like barn leker best. Det betyr at størrelse, energinivå og lekeform må passe noenlunde for at det skal bli god lek. ​ Når leken er trygg og positiv for begge (eller alle) parter, har den mange gode effekter: Den reduserer stress. den kan hjelpe til å reparere relasjonelle traumer, den styrker selvtillit og trivse, og den bidrar til god psykisk helse Med andre ord: God lek = et godt liv ❤️ ​​​​ ⚖️ Hva kjennetegner god lek? Det finnes noen usynlige, men viktige regler for rettferdig lek mellom hunder. Her er noen tegn du kan se etter: Bytte på rollene – den som jager, blir jaget tilbake senere. Gjensidig invitasjon – hundene sniker seg innpå hverandre, bøyer seg ned i lekestilling (play bow) og inviterer på nytt. Pauser er tillatt – en god lek kan ha innslag av slåssing, jakt, snusing, tissing og pusterom, uten at noen presser. Begge vil være med – ingen forsøker å trekke seg unna eller ser ukomfortabel ut. Oppvarming i rolig terreng – det gir en trygg start og reduserer konflikter ​ God lek skjer mellom hunder som har det fint sammen – og som får være seg selv, uten stress eller press. Så legg til rette, observer, og nyt å se hunden din være akkurat den den er 🐾 Sjekk hundens generell helsetilstand Det er enkle ting du kan gjøre for å sjekke om den generelle helsen til hunden din er som den skal. Hvis en hund har vondt vil den vegre seg - unngår f.eks. å gjøre en bevegelse som gjør vondt. Følg med på om hunden gjør noe annerledes enn normalt (hunden vil ikke lenger hoppe inn i bilen selv). ​ Du kan bruke ulike triks som hunden kan for å sjekke bevegelighet - f.eks. "snurr" (hvor hunden går rundt sin egen akse) - sjekk om hunden vrir hodet og kroppen likt begge veier. ​ Kjenn forsiktig over hele hundens kropp - fra snute til hale (dette kan være en skikkelig kosestund, og god forberedelse til helsesjekk hos veterinæren). Her kan du kjenne etter både flått, stive muskler eller sår, og du kan bøye forsiktig på alle hundens ledd for å se om noe er annerledes noe sted.

  • Er hunden flokkdyr? Den deler jo 99% av DNAet med ulven

    Hunder trenger trygghet og samarbeid, ikke en sjef! 📘 Definisjonen av flokkdyr Først må vi se på definisjonen av flokkdyr. Et flokkdyr er et dyr som lever i sosiale grupper (flokker) med andre individer av samme art over tid, og som er avhengig av flokken for overlevelse, trygghet og reproduksjon. Flokkdyr viser ofte samarbeidsatferd, sosial kommunikasjon, og har evnen til å etablere og opprettholde sosiale relasjoner. ​ Kjennetegn på flokkdyr: De søker sosialt fellesskap naturlig. De utvikler sosiale strukturer eller roller i gruppen (ikke nødvendigvis hierarki). De samarbeider om viktige oppgaver, som å finne mat, beskytte seg mot fare og oppdra avkom. De har sosial læring – lærer av hverandre. ​ Eksempler på typiske flokkdyr er ulver, hester og aper. Måten hunder lever i "flokker" i dag (som del av menneskefamilier) er ganske annerledes enn ville flokkstrukturer. Moderne forskning og observasjoner av frittlevende hunder (som gatehunder i Tyrkia, India, Sør-Amerika osv.) viser at de ikke lever i faste flokker med sterke sosiale strukturer slik som mange klassiske flokkdyr. Vi har lenge trodd at hunder er flokkdyr som trenger en sterk leder – men nyere forskning viser at dette ikke stemmer helt. Så nei, hunden er ikke et klassisk flokkdyr – den er et fleksibelt, sosialt dyr som former bånd der det gir mening. Og den trenger trygghet og samarbeid, ikke en "sjef". La oss møte hunden med kunnskap, ikke gamle myter 💛 Hunden er sosial, men ikke flokkdyr​​​ Hunder er sosiale, ja – de trives med både mennesker og andre hunder. Men de lever ikke i faste flokker slik ulver gjør. Frittlevende hunder (som i Tyrkia eller India) jakter ikke sammen, oppdrar ikke valper i fellesskap og har ikke stabile hierarkier. De klarer seg fint alene eller i løse grupper som kommer og går. I mange år har ideen om at hunder er flokkdyr blitt tolket gjennom et gammelt og utdaterte dominans-perspektiv, der man mener hunden hele tiden prøver å bli "leder" over deg. Dette har ført til treningsmetoder som handler om å "vise hvem som bestemmer", bruke fysisk kontroll, eller ignorere hundens behov for trygghet og samarbeid. Moderne forskning har imidlertid tilbakevist mye av dette – blant annet at hunder nødvendigvis ikke tenker i hierarkier slik ulver i fangenskap (som gamle studier baserte seg på) gjør. ​ Nyere forskning viser at hunder er svært tilpasningsdyktige, og at de danner relasjoner basert på tillit, ikke makt. De lærer best gjennom positiv forsterkning, ikke straff eller "dominans". Det er viktig å nyansere hva flokkdyr egentlig betyr - og hvordan denne forståelsen har blitt brukt (og misbrukt) i hundetrening. Hva betyr det for hvordan vi forstår hunden?​ ​​​Hunden er sosial, men ikke et ekte flokkdyr i naturtilstanden. Den danner løse, fleksible sosiale grupper om det er fordeler ved det (mat, trygghet), men er også fullt i stand til å klare seg alene. Det gamle synet på hunden som et "flokkdyr som trenger en leder" bygger på misforstått overføring fra ulv, og det passer dårlig med hvordan hunder faktisk lever naturlig. Men hunder er jo ulver - bare se på DNAet! 🧬 Det stemmer at hunder deler over 99 % av DNA-et sitt med ulver. Vi mennesker deler rundt 98–99 % av DNA-et vårt med sjimpanser og bonoboer. Likevel lever ikke vi som aper, og hunder lever heller ikke som ulver. ​ Små genetiske forskjeller kan føre til store forskjeller i atferd, livsstil og behov. Å forstå hundens natur handler ikke om DNA – det handler om hvordan arten faktisk lever i praksis i dag.

  • Stressfri trening - Trening som styrker båndet og reduserer stress

    Mica støtter Wilma på vei inn i drømmeland 💛

bottom of page