Søkeresultater

Om omsorg, tilpasning og de vanskelige valgene 💛 Det er noe helt eget med voksne og eldre hunder. Den ville valpetiden har roet seg, rutinene sitter bedre, og relasjonen mellom hund og menneske er ofte dypere enn noen gang. Mange beskriver denne perioden som den fineste delen av hundelivet – en tid preget av trygghet, forståelse og nærhet. Samtidig er dette også perioden hvor vi som hundeeiere må bli enda flinkere til å lytte, observere og tilpasse oss hundens behov. Kroppen forandrer seg, energinivået endrer seg, og etter hvert kommer også de vanskelige spørsmålene knyttet til sykdom, smerter og livskvalitet. Hunder har ulike behov, fysisk og mentalt, ut fra raseegenskaper, men også alder - akkurat som oss mennesker. Når regnes en hund som voksen? Det finnes ikke én fasit, fordi hunder utvikler seg ulikt ut fra størrelse, rase og individ. Generelt regnes de fleste hunder som voksne mellom 1 og 3 års alder. Små hunderaser blir ofte voksne tidligere, gjerne rundt 1 års alder. Mellomstore hunder modnes ofte mellom 1,5 og 2 år. Store og gigantiske raser kan bruke opptil 2–3 år på å bli fysisk og mentalt voksne. Selv om hunden er voksen, betyr det ikke at læring stopper opp. Tvert imot. Voksne hunder lærer fortsatt godt gjennom trygg, belønningsbasert trening. Mange voksne hunder finner også mer ro i hverdagen, og det kan gi et fantastisk utgangspunkt for samarbeid og mestring. Den voksne hunden – fortsatt behov for utvikling En vanlig misforståelse er at voksne hunder «er ferdig formet». Men hunder utvikler seg hele livet. De trenger fortsatt: Mental stimulering Trygge rammer Mestringsfølelse Sosial kontakt Aktivitet tilpasset individet Forutsigbar og vennlig trening Belønningsbasert trening handler ikke bare om å lære inn kommandoer. Det handler om å skape trygghet, kommunikasjon og tillit. Når hunden får oppleve mestring uten frykt eller straff, styrkes relasjonen mellom hund og menneske. Voksne hunder kan også få nye utfordringer underveis i livet. Noen blir mer usikre, noen utvikler stress eller frustrasjon, og andre får helseutfordringer som påvirker atferden. Da er det ekstra viktig å møte hunden med forståelse fremfor irritasjon. Atferd er kommunikasjon. En hund som plutselig virker «sta», irritabel eller mindre samarbeidsvillig, kan i realiteten ha smerter, redusert hørsel, dårligere syn eller andre plager. Når blir hunden eldre? Aldring hos hund skjer gradvis, og tidspunktet varierer mye mellom ulike raser og størrelser. Små hunder regnes ofte som seniorer rundt 8–10 års alder. Mellomstore hunder rundt 7–9 år. Store hunder kan regnes som seniorer allerede ved 5–7 års alder. En eldre hund trenger ikke nødvendigvis mindre glede eller aktivitet – men aktivitetene må ofte tilpasses. Mange eldre hunder setter pris på: Kortere og roligere turer Flere pauser Mykere underlag Hjernetrim fremfor fysisk hard aktivitet Forutsigbarhet og rutiner Ekstra støtte og nærhet Belønningsbasert trening er spesielt verdifullt for eldre hunder. Det gir mulighet for mestring uten press, og kan bidra til å opprettholde både livsglede og mental aktivitet. Vanlige utfordringer hos eldre hunder Når hunden blir eldre, øker risikoen for sykdommer og skader. Noen vanlige utfordringer er: Artrose og stive ledd Dårligere syn og hørsel Demens eller kognitiv svikt Tannproblemer Smerter i muskler og rygg Kreftsykdommer Inkontinens Redusert energi og utholdenhet Noen hunder skjuler smerte. Derfor er små endringer viktige å ta på alvor: Endret søvn Mindre lyst til aktivitet Irritabilitet Nakne eller repetitive bevegelser Endret appetitt Vansker med å hoppe, reise seg eller gå i trapper Som hundeeiere har vi et ansvar for å tilrettelegge så godt vi kan. Veterinærhjelp, smertelindring, fysioterapi, tilpasning av aktivitet og et roligere tempo kan gi mange eldre hunder en god og verdig alderdom. Den vanskeligste delen av hundelivet Før eller siden kommer de tunge vurderingene. Hvor går grensen mellom et godt liv og et liv preget av smerte, forvirring eller ubehag? Dette er spørsmål ingen hundeeier ønsker å stå i, men som mange må møte. Og ofte finnes det ikke ett tydelig riktig svar. Noen sykdommer kan behandles eller lindres over tid. Andre utvikler seg gradvis, og vi må hele tiden vurdere hundens livskvalitet. Spiser hunden? Har den glede i hverdagen? Søker den kontakt? Klarer den å hvile? Har den flere gode dager enn dårlige? Belønningsbasert hundehold handler også om hvordan vi møter denne siste fasen. Omsorg handler ikke bare om trening og aktivitet – det handler også om å beskytte hunden mot unødvendig frykt, smerte og lidelse. Noen ganger betyr kjærlighet å fortsette behandling og tilrettelegging. Andre ganger betyr kjærlighet å la hunden få slippe. Det er en av de tyngste avgjørelsene et menneske kan ta. Mange kjenner på skyld, tvil og sorg i denne perioden. Var det for tidlig?, Ventet jeg for lenge? Dette er helt normale tanker. Fordi vi elsker hundene våre. Det viktigste er å forsøke å ta valg med hundens beste i sentrum – ikke vår egen frykt for å miste. Et verdig hundeliv – hele veien Hundene våre lever ikke lenge nok. Derfor blir tiden vi får sammen så verdifull. Fra den voksne hundens stabile hverdag til seniorhundens langsommere tempo handler mye om det samme: Trygghet. Relasjon. Forståelse. Belønningsbasert hundehold handler i bunn og grunn om å møte hunden med respekt gjennom hele livet – også når kroppen svikter og tempoet endrer seg. De eldre hundene trenger ikke perfekte prestasjoner. De trenger tålmodighet. Trygge mennesker. Og følelsen av fortsatt å være en viktig del av familien. Det er kanskje noe av det fineste vi kan gi dem.

For mange hunder er halsbånd en naturlig del av hverdagen, og det er noe av det første utstyret mange kjøper til valpen. Vi må spørre oss hvorfor. Et halsbånd brukes til ID-brikke, sikkerhet og som festepunkt for kobbel på tur. De siste årene har forskning og veterinærfaglige miljøer rettet stadig mer oppmerksomhet mot hvilke belastninger halsbånd faktisk kan påføre hundens kropp – også ved helt vanlig bruk. I et belønningsbasert perspektiv handler dette ikke om å skape frykt eller skyld hos hundeeiere. Det handler om kunnskap, forebygging og å ta valg som gir hunden best mulig velferd 💛 Selv om mange av oss er vant til å se hunder i halsbånd, betyr ikke det at hundens kropp er bygget for belastningen et halsbånd kan gi. Hundens hals er et følsomt område med viktige strukturer samlet tett, og det kan fort forekomme belastninger direkte mot strupe, luftrør og halsvirvler. Hundens hals er et sårbart område Hundens hals inneholder mange viktige og følsomme strukturer: luftrør (trachea) skjoldbruskkjertel nerver og blodårer muskler og sener halsvirvler spiserør Når et halsbånd strammes – enten ved trekking, rykk, brå stopp eller plutselige bevegelser – konsentreres kraften direkte mot dette området. Forskning publisert i Journal of Veterinary Behavior viser at selv vanlige halsbånd kan utsette hundens nakke for betydelig trykk og kraftpåvirkning under tur. (ScienceDirect). En studie fra Nottingham Trent University fant at alle testede halsbånd – også brede og polstrede modeller – kunne skape trykk høyt nok til å innebære risiko for skade dersom hunden trekker eller får et rykk i linen. (ntu.ac.uk). Hvilke skader kan oppstå? Forskningen peker særlig på risiko for: irritasjon eller skade på luftrøret belastning på nakke og halsvirvler påvirkning av muskler og bløtvev økt belastning på øyne hos enkelte raser nervepåvirkning ubehag eller smerte ved gjentatt trykk Små hunder og kortsnutede raser ser ut til å være ekstra utsatte fordi anatomien deres allerede kan gjøre luftveiene mer sårbare. (PMC) “Men hunden min går jo pent i bånd?” Dette er et veldig viktig spørsmål. Mange tenker at halsbånd bare er problematisk dersom hunden trekker kraftig. Og ja – risikoen øker definitivt ved trekking, rykk og korrigeringer. Men det betyr ikke nødvendigvis at et halsbånd er helt risikofritt for en hund som går pent. Selv rolige turer inneholder ofte: små plutselige bevegelser stopp og vendinger overraskelser i miljøet korte utfall mot lukt, mennesker eller andre hunder momentant press når linen strammes Forskning viser at også moderate krefter kan gi betydelig trykk mot halsen fordi belastningen konsentreres på et lite område. (ntu.ac.uk). Det betyr ikke at alle hunder som bruker halsbånd vil utvikle skader. Men det betyr at belastningen finnes – også hos hunder som “går pent”. Man kan sammenligne det litt med ergonomi hos mennesker: Vi får ikke nødvendigvis en akutt skade av feil belastning, men gjentatt belastning over tid kan påvirke kroppen. Hva med sele? En godt tilpasset Y-sele fordeler trykket over brystkasse og skuldre i stedet for halsen. Derfor anbefaler mange veterinærer, fysioterapeuter og belønningsbaserte trenere sele til tur og trening – særlig for: valper unge hunder hunder som trekker små hunder kortsnutede raser hunder med nakke- eller ryggproblemer sensitive eller lett stressede hunder Samtidig er det viktig å si at ikke alle seler er optimale. En dårlig tilpasset sele kan hemme bevegelse eller skape belastning på skuldrene. Derfor bør selen sitte godt og tillate fri bevegelse i skuldrene. (The Spruce Pets). Belønningsbasert trening handler også om utstyr I belønningsbasert hundetrening ønsker vi å lære hunden hvordan vi vil at den skal gå i bånd – ikke å hindre trekking gjennom ubehag eller smerte. Når hunden lærer gode ferdigheter gjennom trygghet, samarbeid og forsterkning, blir behovet for fysisk kontroll mindre. Utstyr bør først og fremst: ivareta sikkerhet minimere risiko for skade støtte læring uten ubehag Så bør man aldri bruke halsbånd? Dette trenger ikke være svart-hvitt. For noen hunder fungerer et vanlig, bredt og godt tilpasset halsbånd fint i korte situasjoner eller som bærer av ID-brikke. Men når vi vet at belastning på halsen kan innebære risiko – også ved relativt små krefter – er det naturlig å spørre: Hvis vi kan redusere risikoen med et annet valg, hvorfor ikke gjøre det? Målet er ikke perfeksjon. Målet er å ta mest mulig informerte og hundevennlige valg. 🐕 Kilder og forskning Nottingham Trent University – forskning på trykkbelastning fra halsbånd (ntu.ac.uk) Pressure and force on the canine neck when exercised using a collar and leash (Peer-reviewed studie) (PMC) Dog Pulling on the Leash: Effects of Restraint by a Neck Collar vs. a Chest Harness (Frontiers) An investigation of force potential against the companion dog neck associated with collar use (2025) (ScienceDirect)

Hva må vi tilby disse rasene for at dem skal få dekket sine behov og få et godt liv? Når vi velger hund, faller vi ofte for utseendet. Men bak hvert søtt ansikt ligger det generasjoner med målrettet avl. De fleste hunderaser er utviklet for en spesifikk jobb – jakt, gjeting, vakthold, trekk eller selskap. Uansett rase må vi også huske at alle er individer - man får ikke en "oppskrift" på hvordan hver hund kommer til å være eller oppføre seg, men vi får noen retningslinjer for hva den trenger. Hvis vi virkelig ønsker at hundene våre skal ha det bra, må vi forstå hva de er avlet for å gjøre – og tilpasse hverdagen deretter. For det er ikke hunden som velger å flytte hjem til oss, det er vi som velger den. Her er noen av de mest populære rasene i Norge, hva de er avlet for – og hva vi må tilby dem for at de skal få et godt og meningsfylt liv. 🐕 Labrador Retriever Avlet for: Apportering av fugl under jakt – spesielt i vann. Egenskaper: Samarbeidsvillig, matmotivert, energisk, sosial. Hva trenger en labrador? Mye fysisk aktivitet – gjerne svømming Apporteringslek og søksarbeid Tett samarbeid med eier Mental trening og oppgaver En labrador som kun får rusleturer i nabolaget, vil ofte finne på egne prosjekter – som å stjele mat, tygge inventar eller bli overvektig. De trives best når de får bruke hodet og kroppen sammen med oss. 🐕 Border Collie Avlet for: Gjeting av sau med høy presisjon og selvstendighet. Egenskaper: Ekstremt intelligent, arbeidsvillig, sensitiv. Hva trenger en border collie? Daglige mentale utfordringer Strukturert trening (agility, lydighet, gjeting) Oppgaver som krever konsentrasjon Forutsigbarhet og tydelig veiledning Dette er ikke en “vanlig turhund”. Uten jobb kan den utvikle stress, tvangspreget atferd eller begynne å gjete barn, biler eller sykler. 🐕 Golden Retriever Avlet for: Apportering av fugl. Egenskaper: Vennlig, førerorientert, energisk. Hva trenger en golden? Fysisk aktivitet daglig Apportering og søksarbeid Sosial kontakt Positiv og variert trening Mange tenker på golden som en rolig familiehund, men de er først og fremst arbeidshunder. De trenger mer enn kos og korte turer. 🐕 4. Schäferhund Avlet for: Gjeting og senere brukshund (politi, militær, tjeneste). Egenskaper: Lojal, modig, arbeidsom, beskyttende. Hva trenger en schäfer? Strukturert trening Klare rammer Mental og fysisk aktivisering Tett relasjon til eier Dette er en hund som trenger en jobb. Uten det kan den utvikle usikkerhet eller problematferd. 🐕 5. Norsk Elghund Grå Avlet for: Løshundjakt på elg. Egenskaper: Selvstendig, utholdende, modig. Hva trenger en elghund? Lange turer i skog og mark Mulighet til å bruke nesa Frihet innen trygge rammer Respekt for dens selvstendighet Dette er ikke en typisk lydighetshund. Den er avlet for å jobbe langt fra fører og ta egne avgjørelser. 🐕 Cavalier King Charles Spaniel Avlet for: Selskapshund. Egenskaper: Kjærlig, sosial, tilpasningsdyktig. Hva trenger en cavalier? Tett sosial kontakt Moderat aktivitet Myk og positiv trening Å få være en del av familien Dette er en rase som mistrives alene over lange perioder. Deres viktigste behov er nærhet. 🐕 Siberian Husky Avlet for: Trekkhund over lange avstander. Egenskaper: Utholdende, selvstendig, energisk. Hva trenger en husky? Svært mye fysisk aktivitet Trekke, løpe, jobbe Trygg inngjerding (rømningskunstner!) Forståelse for at den ikke er en “lydig” rase Dette er ikke en sofahund. Uten nok aktivitet kan den bli destruktiv eller rømme. 🐕 Dachshund (Strihåret / Korthåret / Langhåret) Avlet for: Hi- og sporjakt. Egenskaper: Modig, sta, selvstendig. Hva trenger en dachshund? Sporarbeid og nesearbeid Konsekvent, men rettferdig trening Aktivisering tilpasset kropp (unngå mye hopping) Liten kropp – stor personlighet. De trenger mer mental stimulering enn mange tror. Vi må velge rase etter livsstil – ikke bare utseende En border collie i en inaktiv familie eller en husky i en liten leilighet uten aktivitet er ikke “problemdyr” – de er feilplassert i forhold til sine medfødte behov. Når vi forstår hva rasen er avlet for, kan vi spørre oss selv: Kan jeg tilby denne hunden det livet den er laget for? Har jeg tid, energi og interesse for dens behov? Passer dens egenskaper inn i min hverdag? Å dekke hundens behov handler ikke bare om mosjon – det handler om å gi den mening, mestring og trygghet.

Løpetid er en naturlig del av livet til tisper, men det kan også være en periode som oppleves krevende – både for hund og eier. Vi kan møte denne fasen med forståelse, trygghet og gode strategier som styrker relasjonen fremfor å skape frustrasjon. I stedet for å fokusere på det mange ser på som “problematferd”, kan vi spørre: Hva prøver hunden å fortelle oss? Og hvordan kan vi støtte henne best mulig? De tre fasene i løpetiden Løpetiden deles gjerne inn i tre hovedfaser, og hver av dem har sine egne kjennetegn og behov. 1. Forløpet (proøstrus) Dette er starten på løpetiden. Ca. dag 1-7/10. Kjennetegn: Hevelse i vulva Blodig utflod Økt interesse fra hannhunder, men tispen er ofte ikke mottakelig ennå Kan være mer urolig eller distrahert I forkant av denne fasen, kan du hos noen individer også legge merke til at tispen tisser/markerer oftere enn vanlig på tur - da er løpetiden rett rundt hjørnet. Hva betyr forløpet for deg? Hunden din opplever hormonelle endringer som kan påvirke både humør og konsentrasjon. Senk kravene i treningen, og ha litt mer tålmodighet enn vanlig. Belønn kontakt og frivillig samarbeid. Gi rom for pauser og ro. 2. Høyløpetid (østrus) Nå er tispen fruktbar. Starter ofte rundt dag 8-12. Kjennetegn: Mindre blod i utfloden (ofte lysere, rosa / gulaktig) Tispen aksepterer hannhunder og er mottakelig for paring Kan aktivt oppsøke hannhunder Ofte enda mer distrahert Hva betyr dette for deg? Dette er gjerne den mest krevende fasen når det gjelder kontroll og fokus. Unngå situasjoner der hunden “må feile” (f.eks. løse hannhunder). Bruk ekstra gode belønninger ute. Tren korte, enkle økter med høy mestring. Sikre hunden godt – dette handler om trygghet, ikke kontroll 3. Etterløpet (metøstrus) Kroppen går i denne fasen gradvis tilbake til normaltilstand. Fra ca. 14-18 dager (varierer). Kjennetegn: Hormonene faller Hevelsen avtar Utfloden stopper Mindre interesse for hannhunder Energinivået kan variere Hva betyr dette for deg? Selv om løpetiden er “over”, kan hormonene fortsatt påvirke hunden en stund. Gå gradvis tilbake til normal trening. Fortsett å belønne ro og gode valg. Vær oppmerksom på energinivå og behov. Hele løpetiden varer i ca 3 uker. Hva trenger hunden ekstra av i løpetiden? En belønningsbasert tilnærming handler ikke bare om trening – men om å dekke behov. 🧠 Forutsigbarhet Hormonelle endringer kan gjøre verden mer uoversiktlig. Hold rutiner så stabile som mulig, men følg også magefølelsen. Min Wilma vil gjerne ut når hun bestemmer, noen dager ut i løpetiden. Hun stirrer meg i senk for å få viljen sin. Jeg ser at hun vil ut rundt kl. 7, kl. 12 og kl. 19. Selvom vi vanligvis går tur mellom 7 og 9, 15-16 og 21-22. Jeg prøver å holde rutinen, men går ut en ekstra tur i denne perioden - da virker hun mer fornøyd og avslappet inne. 💤 Hvile Mange tisper blir mer slitne. La hunden få sove mer uten dårlig samvittighet. Min Mica virker å ha ekstra behov for å sove - hun blir alltid med ut på tur, men når vi kommer inn sover hun mer enn normalt. Hun er også mindre leken under løpetiden. 🦮 Trygghet på tur Dette er ikke tiden for å “teste grenser”. Unngå stressende situasjoner og tett kontakt med ukjente hunder. Noen setter på en rosa sløyfe på båndet for å signalisere til andre hunder at det er løpetid på gang. 🍖 Bedre belønninger og tålmodighet Motivasjonen kan svinge. Oppgrader belønningene – bruk noe hunden virkelig elsker. Atferd kan endre seg midlertidig. Ikke tolk det som ulydighet – det er biologi. Et lite perspektivskifte Løpetid kan være krevende, men husk at den er midlertidig. Hvordan vi håndterer den kan ha langvarig effekt på relasjonen til hunden vår. Ved å møte denne perioden med forståelse, tilrettelegging og gode belønninger, legger vi grunnlaget for trygghet – også utenfor løpetiden 💛 Når vi ser løpetid som en fase der hunden trenger mer støtte – ikke mer kontroll – skjer det noe med hvordan vi møter henne. I stedet for å tenke: “Hun hører ikke etter nå.” kan vi tenke: “Hun har det litt vanskeligere akkurat nå – hvordan kan jeg gjøre det lettere for henne å lykkes?”

Hunder kommuniserer hele tiden med oss gjennom små signaler i kroppsspråk og bevegelser. Mange av disse signalene skjer raskt og kan være lette å overse, så det kan ta litt tid å lære seg å oppdage dem. Det krever et litt trent øye. Når du begynner å legge merke til hva hunden prøver å fortelle deg – både til deg og til andre – vil dere ofte oppleve å få et tettere bånd. Hunden vil også føle at den blir forstått, respektert og lyttet til. Riste seg Når hunden har badet eller fått noe rusk i pelsen, rister den seg selvfølgelig for å bli kvitt vann eller smuss. Men hunder rister seg også i andre situasjoner. Da er det ofte et signal om at den prøver å roe seg selv ned eller “riste av seg” spenning. For eksempel kan hunden riste seg etter lek, etter å ha snust intenst på et spor, eller etter å ha sett noe spennende som gjorde den litt oppspilt. Det er nesten som om hunden sier «Ok, nå må jeg samle meg litt igjen». En pote opp Når hunden hører en interessant lyd, ser noe spennende eller lukter noe i en bestemt retning, kan den stoppe opp og løfte én forlabb. Dette kan tolkes som «Vent litt – her må jeg få med meg hva som skjer». Det ligner litt på når vi mennesker stopper opp fordi vi hører en rar lyd eller ser noe uvanlig og trenger et øyeblikk for å forstå situasjonen. Når hunden gjør dette, kan det være fint å gi den et lite øyeblikk til å observere og prosessere. Slikker seg på nesen Dette signalet skjer ofte veldig raskt, og kan være lett å overse. Når hunden raskt slikker seg på nesen, prøver den ofte å dempe en situasjon eller fortelle at den er litt ukomfortabel. Det kan skje hvis du lener deg over hunden, koser den på en måte den ikke helt liker, eller hvis en fremmed prøver å klappe den på hodet. Da kan hunden egentlig si «Dette ble litt mye for meg akkurat nå». Om du ser dette signalet, kan det være lurt å gi hunden litt mer plass eller endre/stoppe det du gjør. Hvis man ikke stopper, kan hunden si ifra hardere ved f.eks. å knurre, og hvis vi ikke hører etter da, så kan hunden få nok og virkelig si ifra ved å glefse. Gjesping Gjesping betyr ikke alltid at hunden er trøtt. Ofte er det et signal på at hunden prøver å roe seg selv ned i en situasjon den synes er litt stressende eller usikker. For eksempel hos veterinæren, under trening, eller hvis stemningen rundt den blir litt intens (hvis vi mennesker f.eks. roper høyt eller er litt sint i stemmen, eller kommer med et kamera for nærme). Snur hodet bort Hvis hunden vender hodet bort fra deg eller en annen hund, er det ofte et forsøk på å dempe situasjonen. Den prøver å si «Jeg vil ikke ha konflikt». Dette er et veldig vanlig og viktig signal i hunders kommunikasjon. Går i bue Når hunder hilser på hverandre på en rolig og høflig måte, går de ofte i en liten bue mot hverandre i stedet for rett frem. Dette er et vennlig signal som sier at de ikke ønsker å være truende. Fryser eller stopper opp Noen ganger kan hunden plutselig bli helt stille og stiv i kroppen et øyeblikk. Dette betyr ofte at den vurderer situasjonen nøye. Den prøver å forstå hva som skjer før den bestemmer seg for hva den skal gjøre videre.

Det trenger ikke være så komplisert å gi hunden din en rikere og mer meningsfull hverdag. To av de enkleste og mest effektive aktivitetene du kan gjøre, er ulike typer godbitsøk og det jeg liker å kalle “uteservering”. Begge deler gir hunden mulighet til å bruke sansene sine, jobbe selvstendig og oppleve mestring – noe som er utrolig viktig for både fysisk og mental helse. Wilma og Mica snuser i skogen Hva er godbitsøk? Godbitsøk handler rett og slett om at hunden får bruke nesen sin til å finne mat. Du kan strø godbiter utover i gresset, gjemme dem i skogen, eller lage små søk hjemme i stua. Du trenger ikke avansert utstyr for å aktivisere hunden din – ofte er det enkleste det beste. En tom dorullhylse kan bli en super liten “aktiviseringsleke”. Slik gjør du: Ta en tom dorullhylse, brett inn den ene enden, legg noen godbiter eller litt tørrfôr inni, brett inn den andre enden, og gi den til hunden og la den finne ut av det selv (vent med å hjelpe, og se om hunden finner det ut selv). Noen hunder vil rive den opp med en gang, mens andre bruker litt tid på å forstå hvordan de får tak i innholdet. Begge deler er helt fint – poenget er at hunden får jobbe og utforske. Dersom hunden blir frustrert bør du hjelpe den litt på vei. For oss mennesker kan dette virke som enkle aktiviteter, men for hunden er det dypt tilfredsstillende. Luktesansen er hundens sterkeste sans, og når den får bruke den aktivt, skjer det noe positivt både i kroppen og hodet. Målet er at hunden skal lykkes – derfra kan du gradvis gjøre oppgaven mer utfordrende. Bra for å stimulere - bra for å bygge hundens selvtillit. Godbitsøk er nesten som "meditasjon" for hunden. Det gir hunden mental stimulering, problemløsning, senker stress og gir mestringsfølelse. Hunden må bruke både nese, poter og tenkning for å komme frem til belønningen. Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør slike oppgaver så verdifulle. Mental stimulering på hundens premisser Mange tenker at lange turer er det viktigste for å aktivisere hunden, men mental stimulering er minst like viktig. Når hunden får jobbe med nesen bruker den hjernen aktivt, tar egne valg, og løser oppgaver selv. Dette gir en helt annen type slitenhet enn fysisk aktivitet – ofte vil en kort økt med godbitsøk gjøre hunden mer tilfreds enn en lang tur. Uteservering – la måltidet bli en opplevelse “Uteservering” betyr rett og slett at du serverer maten ute, gjerne som et søk. I stedet for å gi maten i en skål, kan du strø tørrfôr i gresset, gjemme maten rundt i hagen, og la hunden jobbe for hvert eneste måltid. Dette gir en naturlig og meningsfull måte å spise på, som ligner mer på hvordan hunder opprinnelig skaffet seg mat. OBS! Selv om godbitsøk og uteservering er rolige aktiviteter, er det viktig å være oppmerksom på temperaturen ute. Når hunden jobber med nesen og snuser aktivt, har den ofte lukket munn. Det betyr at den i mindre grad peser – som er hundens viktigste måte å regulere kroppstemperaturen på. Er det skikkelig varmt, kan det være best å gjøre søk innendørs. Bygger selvtillit og mestring En av de største fordelene med både godbitsøk og uteservering er hvordan det påvirker hundens selvtillit. Når hunden finner løsninger selv, opplever små seire, og jobber i sitt eget tempo. …så bygges det en trygghet innenfra. Dette er spesielt verdifullt for usikre eller sensitive hunder.

Hoggorm er den eneste giftige slangen i Norge, og den er fredet. Du kan kjenne den igjen på det karakteristiske sikksakk-mønsteret langs ryggen. Fargen varierer fra brun til helt sort, og den sorte varianten mangler ofte mønster, noe som kan gjøre den vanskeligere å oppdage.​​ ​ ​Hoggormbitt kan være alvorlig – både for mennesker og dyr. Hunder er spesielt utsatt fordi de ofte blir nysgjerrige og undersøker ormene på nært hold. Et bitt kan føre til hevelse, smerte og i noen tilfeller mer alvorlige reaksjoner. En hund blir oftest bitt rundt nesen eller på en labb. ​ Hvis hunden din blir bitt av hoggorm: Hold hunden i ro – jo mer den beveger seg, desto raskere sprer giften seg i kroppen. Bær den om mulig. Ikke forsøk å suge ut giften, kutte i såret eller gi hunden smertestillende uten veterinæranbefaling. Kontakt veterinær umiddelbart – rask behandling gir bedre prognose.   Også mennesker bør søke lege hvis de blir bitt. Selv om mange bitt ikke er livstruende, kan reaksjonen variere fra person til person. ​ Alle som blir bitt bør kontakte lege eller ringe Giftinformasjonen (tlf: 22 59 13 00) . Hoggormen er mest aktiv fra mars til oktober. Når snøen forsvinner om våren kommer den fram på solfylte dager for å varme opp kroppen. På sommeren er den aktiv hele dagen, og høsten er høysesong for hoggorm (august til september). Det er mindre sannsynlig å se hoggorm på regnfylte, overskyede dager, da hoggormen blir slapp og treig når den blir kald (vekselvarm). Om vinteren går den i dvale. Trene på brannmannsløft med hunden Det er kjempelurt å trene på håndtering som man får bruk for om hunden skader seg. Når hunden har gjort det før, så er den mer komfortabel.   Her er noen tips om hvordan du kan trene på brannmannsløft med hund. Dersom hunden blir bitt av hoggorm, og bør holdes så rolig som mulig, er det kjekt å kunne bære hunden på skuldrene, spesielt om du har en stor hund, eller man er 7 km inne i skogen (da kan også en 6 kg hund bli veldig tung å bære). Om hunden din er veldig liten, kan du bære den i armene. 1 Jeg starter med å forberede en plass med godt underlag, og så starter jeg litt opp fra bakken, men hundene kan alltid gå vekk om dem ikke ønsker å trene mer. 2 Treningen starter enkelt med at jeg spør "er du klar?", og når hundene gir meg labb er det deres "ja", og da løfter jeg opp forsiktig og belønner. 3 Dersom dem trekker seg unna, sier dem "nei", og jeg respekterer det. Vi tar også noen pauser innimellom. 4 Når jeg opplever at hundene er komfortable, prøver jeg å stikke hodet mellom beina til hunden, noen ganger, før jeg til slutt prøver å løfte.

Å ta med hunden til veterinæren kan være en stressende opplevelse for både hund og eier. Mange hunder reagerer med uro, frykt eller motstand når de skal håndteres av veterinæren. Derfor er det viktig å trene på håndtering for å gjøre veterinærbesøk til en hyggelig og trygg seanse for både hund og mennesker. Forberedelser Før du begynner å øve på håndtering, må du sørge for at hunden er rolig. Tren når hunden er avslappet og har fått dekket alle sine behov (do-besøk, tur etc.). Treningen starter hjemme i trygge omgivelser, og tas så videre til veterinæren når hunden er klar - følg alltid hundens tempo. Tålmodighet og ro er nøkkelen. Ha riktig utstyr tilgjengelig, som et bånd, en myk klut eller håndkle, en pen ("liksom-sprøyte"), en veterinærhanske, og masse digge godbiter. Husk at målet er å gjøre håndteringen til en positiv opplevelse. Hvis hunden viser tegn på å trekke seg unna, la den gjøre det. Ta en pause og prøv igjen senere. Hvordan øve på håndtering hjemme Start med å venne hunden til å bli rørt på ulike steder på kroppen. Sett deg ned på gulvet, og når du har hundens oppmerksomhet starter du med å berøre lett på hundens kropp, ros og belønn med godbit. Bruk en rolig stemme og gi godbiter underveis for å belønne samarbeid. Gjør øvelsene korte, gjerne 2-3 minutter per gang, og avslutt alltid på et positivt punkt. Du kan øve på å berøre: Hodet og ørene Hals og nakke Poter og mellom tærne Magen og sidene Ryggen og halen Simulere veterinærens håndtering Når hunden er komfortabel med berøring, kan du begynne å øve på mer spesifikke håndteringer som veterinæren gjør: Undersøke munnen ved forsiktig å løfte leppene Se på ørene ved å løfte dem forsiktig Føle på magen og brystkassen Løfte potene og undersøke mellom tærne Måle pulsen ved innsiden av låret Trening på veterinærkontoret Når hunden er vant til håndtering hjemme, kan du ta med den til veterinærkontoret for å venne den til miljøet. Mange klinikker tillater korte besøk uten undersøkelse, bare for å la hunden bli kjent med lukter og lyder. La hunden gå rolig rundt i venteområdet. Hvis det er et ledig rom tilgjengelig, kan du spørre pent om å få trene litt der. Etter hvert kan du høre om en veterinær er ledig, og spørre om å gjøre en enkel håndtering som å se på ørene eller løfte potene, uten å utføre noen behandling. Dette bygger trygghet og reduserer frykt ved senere besøk. Wilma, Mica og jeg trener på håndtering hos Empet Moss Fordeler med regelmessig håndteringstrening Ved å trene på håndtering jevnlig, får hunden bedre toleranse for veterinærbesøk. Regelmessig trening gjør også at du som eier blir mer trygg på å håndtere hunden i ulike situasjoner. Dette kan føre til: Mindre stress og angst for hunden Raskere og tryggere undersøkelser Bedre samarbeid mellom hund, eier og veterinær Forebygging av aggressive reaksjoner Økt trygghet og trivsel for hunden

Er hunden din hjemme alene på dagtid? Bruker du, eller vurderer du å bruke bur? I Sverige er det hovedsakelig ikke lov å ha hund i bur, og reglene varierer fra land til land. Her kommer noen refleksjoner rundt bruk av bur. En hund sover gjerne i 4 timers intervaller, og trenger å strekke på seg mellom sove-øktene. Kanskje den er varm, og trenger en kjøligere plass å ligge på? Hunder trenger plass til å kunne bevege seg og riste seg for å ha det bra både fysisk og mentalt. Og den trenger tilgang på friskt vann. Sverige har noen av Europas strengeste regler for hundehold fordi dyrevelferdsloven bygger på prinsippet om at dyr skal kunne utføre naturlig atferd. I Sverige er reglene for hund i bur ganske strenge sammenlignet med Norge. Hovedtanken bak reglene i Sverige bygger på dyrevelferd, og at dyr skal kunne utføre naturlig adferd. Dette håndheves av Jordbruksverket. Dyr skal ha mulighet til å strekke seg, bevege seg, velge hvor den vil ligge for en naturlig kroppsstilling. Langvarig opphold i bur kan føre til stress, biting i gitter, pesing og frustrasjon. Bur skal ikke være en metode for å kontrollere hundens adferd. 💡 En interessant tanke er at Sverige er nesten alene i Europa  om et så tydelig forbud mot bur i hjemmet. I Norge er det mer basert på generelle dyrevelferdsprinsipper , ikke et konkret forbud. Her kommer noen av hovedprinsippene for bruk av bur i Sverige. 🏠 Hund i bur hjemme Det er i praksis forbudt å ha hund i lukket bur inne i hjemmet. Du kan ha et bur stående, men døren må være fjernet eller permanent åpen . Bur kan bare brukes midlertidig i spesielle situasjoner, for eksempel: transport jakt hundeutstilling etter veterinærens anbefaling Å la hunden være låst i bur hjemme mens du er på jobb eller om natten er normalt ikke lov i Sverige. 🚗 Hund i bur i bil I bil er det lov å bruke bur, men det finnes noen regler: Hunden må være sikret i bur, bak gitter/skillevegg eller bruke godkjent hundesele som er festet i bilbeltet. Buret må være egnet. Hunden skal kunne stå, ligge og snu seg. God ventilasjon og skygge. Hvis bilen står stille kan normalt ikke hunden være i bur i mer enn ca. 3 timer. Dyret må ikke utsettes for farlig varme eller kulde (for eksempel svært varm bil). ⏱️ Andre svenske regler mange ikke vet Sverige har også noen andre regler som er strengere enn i Norge: Hunder bør luftes minst hver 6. time på dagtid . De kan ikke være alene for lenge uten tilsyn . 🐶 Hva med valpebinge? Dette er normalt lov i Sverige , så lenge hundens behov ivaretas. En valpebinge/hundegård/avgrenset område inne regnes ikke som bur hvis hunden har tilstrekkelig med plass å bevege seg på, og ikke oppholdes der urimelig lenge uten tilsyn. Hunden skal kunne gå, snu og strekke på seg, og legge seg normalt. Området må tilpasses hundens størrelse. Et eksempel på et avgrenset område som anses som ok i Sverige er 2-4 kvm eller mer med seng, vann og leker/noe å holde på med. Wilma og Mica i valpebingen med døren åpen

Jeg er ingen atferdsspesialist, så dette er kun mine egne erfaringer - hva som fungerte for oss, hva som ikke fungerte, frustrasjon, mestring og feiring. Separasjonsangst er den nest vanligste utfordringen som hunder sliter med. Hjemme-alene-trening Hund med separasjonsangst Aller først er det viktig å påpeke at jeg ikke er noen atferdsspesialist (enda). Dette blir å dele mine opplevelser og erfaringer rundt hjemme-alene-treningen med Wilma, fra valp til voksen - ja, for det tok mange år å komme i mål.  ​ ​​ Wilma er min første hund, og jeg hadde lest meg skikkelig opp på alt med valp, inkludert hjemme-alene-trening. Jeg er (litt i overkant) strukturert, så jeg var klar med treningsplan for hjemme-alene-trening, og tenkte at dette skulle gå som en drøm! ..sånn ble det ikke. Jeg merket tidlig i treningen at Wilma slet, og jeg måtte flere ganger gå noen steg tilbake i treningen, allerede på 30 sekunder (når jeg bare skulle ut til postkassa). Og jeg tror ikke det hjalp at korona kom (med hjemmekontor og alt som hørte med), bare to måneder etter jeg fikk Wilma. ​​ " Det er jo bare en hund - du må bare gå ut i noen timer, så lærer den til slutt, og ikke gå inn om den piper, vent til den er stille. " - dette er råd jeg har fått fra flere, inkludert veterinærer. Det fikk meg til å føle at jeg var en dum og overbeskyttende eier, uten kompetanse. Jeg ville jo stole på veterinærens råd, for veterinærer har mer kompetanse på dyr enn meg, og i tillegg hørtes det ut som en quick fix og en bagatell som raskt kunne løses, og det var bare  jeg som måtte roe meg ned og ikke overbeskytte, så skulle det løse seg. Opptak av Wilma som uler rett foran PC med opptak på 🥺 Det kjentes ikke godt ut i magen i det hele tatt da jeg trente videre. Jeg satt opp kamera og testet å gå ut lenge (nærmere 1 time) for å se når Wilma roet seg. Det angrer jeg på, for Wilma roet seg ikke - uroligheten eskalerte mer og mer, og i tillegg spiste hun ikke godbiter da hun var alene (det er et tegn på at hun er redd). Her måtte jeg lytte til magefølelsen og oppsøke mer informasjon før jeg trente videre. De få minuttene vi hadde klart å trene opp, var nå bortkastet. ​ Jeg leste meg opp på nett, i en jungel av tips, og oppsøkte forum for separasjonsangst, og jeg vurderte å oppsøke en atferdsspesialist. Så fant jeg en gruppe på Facebook som jeg likte veldig godt - der var det folk som hadde den samme magefølelsen som meg, og dem trente hjemme-alene-trening på en måte som jeg likte mye bedre - selvom jeg skjønte at jeg hadde gjort veldig feil ved å gå ut den ene timen, og at jeg nå hadde tidenes jobb foran meg. ​ Det første jeg startet med var å bygge opp tilliten til Wilma (vise at jeg ikke skal gå ut før hun er klar, og at hun kan stole på meg) - vi jobbet med å bygge opp Wilma sin selvtillit og mestringsfølelse ved å gjøre triks og gå turer hvor jeg belønnet, skrøt masse av henne og ga henne valg.    Jeg jobbet med triggere - alt fra å reise meg opp fra sofaen og sette meg rett ned igjen (så ikke Wilma skulle sprette opp med en gang jeg beveget på meg), gå til gangen og åpne døra og inn i sofaen igjen, gå ut i gangen og inn igjen, ta på meg sko og jakke, og kle av meg igjen, rasle med bilnøkler, gå ut utgangsdøren og rett inn igjen - alle disse tingene trigget Wilma, men hun skjønte etterhvert at når jeg kler på meg eller går til gangen, ikke betyr at jeg skal dra. ​ Da vi var klare for å trene på at jeg skulle gå ut døra (til gangen, eller helt ut), og være ute litt før jeg kom inn igjen, forberedte jeg alltid treningen med en god tur, mat og kos (så alle grunnleggende behov var dekket). Hunder er jo avhengig av oss mennesker for å få alle disse resursene, så derfor er det vanskelig for dem at vi drar. Jeg jobbet strukturert sekund for sekund og minutt for minutt. Og vi hadde tilbakefall hele tiden, og det er veldig frustrerende! For det er ikke sånn at når Wilma klarte 20 min, så klarte hun 20 min dagen etter. Jeg lærte etterhvert å variere lengden på treningsøktene, og fikk til en fin flyt (stort sett). Jeg oppdaget også at Wilma klarte lengre økter på kvelden, etter kveldstur (da var hun liksom klar for kvelden), så jeg la inn noen økter på kvelden slik at vi fikk masse gode erfaringer "i banken". Jeg må også nevne at vi har testet beroligende og stressdempende godbiter, spray, dispensere i stikkontakt (med et feromon som tispen avgir rett etter fødsel), og til og med medisiner (en slags lykkepille for hund som vi testet i samråd med en veterinær), og jeg tror det hjalp bittelitt, men ikke mye - dette var ikke noen quick fix, og jeg måtte bruke dette som et tilskudd til treningen (og jeg opplevde at Wilma ble slapp, og det likte jeg ikke). ​ På et tidspunkt fant jeg kjærligheten ❤️, og det endte med flytting, så da måtte vi starte på nytt med treningen. Jeg så for meg at det ville gå mye raskere nå, fordi Wilma hadde erfaring, men der tok jeg feil. Det tok lang tid! I noen perioder var jeg rett og slett dritt lei, og droppet å trene. Og når motivasjonen kom snikende tilbake, så var vi i gang igjen - og treningen hadde ikke hatt noe tilbakefall (heldigvis). Vi feiret underveis - 10 min, 20 min, en halvtime, tre kvarter og 1 time! Da vi, etter ca 2 år, nådde 2,5 timer, så kunne jeg ikke tro det - jeg var så lettet og glad. Nå kunne jeg jo dra til tannlegen, eller fysioterapeut uten å passe på at noen var hjemme! Vi brukte 4 år på å nå 3 timer (puh!). Og så, etter enda mer tid og trening, besluttet vi å skaffe oss en valp, og Mica flyttet inn en stund etter. Jeg viet sommerferien til hjemme-alene-trening, mens resten av huset var på ferie. Og nå skal jeg si deg at det ble fart på sakene! I dag er hundene hjemme alene fra ca. 8:45-11:30 eller 15:20 tre dager i uken. Dem kan finne på å ule litt, men så roer dem seg igjen hvis jeg prater til dem via kameraet. Det er en helt annen stemning, og et annet kroppsspråk på hundene enn tidligere. Noen tips til slutt... 🎬 Kamera Jeg har god nytte av å bruke kamera (både med og uten godbit-dispenser) - da kan jeg følge med på Wilma mens jeg er ute, og avbryte treningen til riktig tid. Det er flere som anbefaler å ikke bruke godbiter i hjemme-alene-treningen, men jeg opplevde at vi har hatt god effekt av det - da får jeg en pekepinn på hvor redd eller stresset Wilma er (dersom hun ikke spiser er hun for redd, og jeg har pushet henne for langt). ​ 🚗 Et sted å gjøre av seg Da vi nådde 10-15 min begynte det jo å bli litt lenge å bare sitte utenfor, så et pledd eller en stol å sitte på kan være kjekt, eller en bil. Man kan også avtale med en nabo å sitte hos dem - for å unngå regn eller kaldt vær, eller for å kunne sitte et sted å jobbe, mens man følger med på kameraet. ​ ⏱️ Vær forberedt på tilbakefall Selvom Wilma en dag klarte en hel time (og jeg feiret og jublet på bil-kontoret), så var det ikke gitt at hun klarte en time alene dagen etter, så jeg varierte og trente f.eks. bare 10 min dagen etter (trene en tid som jeg vet hun klarer for å opprettholde mestringsfølelsen). Tilbakefall er helt normalt, og jeg opplever at det kom litt an på "dagsformen" til Wilma om treningen ble kort eller lang i starten, og jeg opplevde også at det var enklere å trene på kvelden etter kveldstur, enn på morgenen. Andre ting som været eller hvor sliten hun var fra dagen i forveien påvirket treningen - hvis det regnet ute var det mye enklere å trene, for da ville ikke Wilma gå ut (for hun liker ikke vann!). Og hvis jeg fyrte opp i peisen en kald vinterdag, syns hun det var superdigg å være inne. Og en skogstur i langline dagen før trening gjorde at hun hadde et større behov for å slappe av. Været kan man jo ikke styre, men man kan prøve å legge til rette for suksess der man kan. ​ 🏠 Bruk av bur Bur kan fungere som en trygghet for mange hunder (opplever at dem har mindre å passe på kanskje?), men ikke for alle. For Wilma er bur utrygt, og jeg opplever at hun er mye tryggere hjemme alene når hun får gå fritt i et begrenset område i huset. Dette bør testes ut, sånn at hunden ikke opplever ekstra stress ved å bli puttet i et bur, om den ikke er komfortabel der. Og ikke lukk døren på buret - hunder skal kunne bevege seg fritt, men oppsøke buret for trygghet og en komfortabel plass å slappe av. 💛 Stol på magefølelsen! Dette er viktig! Du kjenner hunden din best og vet hva som fungerer og ikke, etter litt trening. Finn treningsmetoden som du selv er komfortabel med og kjenner er riktig for fremgangen deres. Og husk at veterinærer er eksperter på hundens helse, og er ikke nødvendigvis utdannet på adferd.