Søkeresultater

Å ta med hunden til veterinæren kan være en stressende opplevelse for både hund og eier. Mange hunder reagerer med uro, frykt eller motstand når de skal håndteres av veterinæren. Derfor er det viktig å trene på håndtering for å gjøre veterinærbesøk til en hyggelig og trygg seanse for både hund og mennesker. Forberedelser Før du begynner å øve på håndtering, må du sørge for at hunden er rolig. Tren når hunden er avslappet og har fått dekket alle sine behov (do-besøk, tur etc.). Treningen starter hjemme i trygge omgivelser, og tas så videre til veterinæren når hunden er klar - følg alltid hundens tempo. Tålmodighet og ro er nøkkelen. Ha riktig utstyr tilgjengelig, som et bånd, en myk klut eller håndkle, en pen ("liksom-sprøyte"), en veterinærhanske, og masse digge godbiter. Husk at målet er å gjøre håndteringen til en positiv opplevelse. Hvis hunden viser tegn på å trekke seg unna, la den gjøre det. Ta en pause og prøv igjen senere. Hvordan øve på håndtering hjemme Start med å venne hunden til å bli rørt på ulike steder på kroppen. Sett deg ned på gulvet, og når du har hundens oppmerksomhet starter du med å berøre lett på hundens kropp, ros og belønn med godbit. Bruk en rolig stemme og gi godbiter underveis for å belønne samarbeid. Gjør øvelsene korte, gjerne 2-3 minutter per gang, og avslutt alltid på et positivt punkt. Du kan øve på å berøre: Hodet og ørene Hals og nakke Poter og mellom tærne Magen og sidene Ryggen og halen Simulere veterinærens håndtering Når hunden er komfortabel med berøring, kan du begynne å øve på mer spesifikke håndteringer som veterinæren gjør: Undersøke munnen ved forsiktig å løfte leppene Se på ørene ved å løfte dem forsiktig Føle på magen og brystkassen Løfte potene og undersøke mellom tærne Måle pulsen ved innsiden av låret Trening på veterinærkontoret Når hunden er vant til håndtering hjemme, kan du ta med den til veterinærkontoret for å venne den til miljøet. Mange klinikker tillater korte besøk uten undersøkelse, bare for å la hunden bli kjent med lukter og lyder. La hunden gå rolig rundt i venteområdet. Hvis det er et ledig rom tilgjengelig, kan du spørre pent om å få trene litt der. Etter hvert kan du høre om en veterinær er ledig, og spørre om å gjøre en enkel håndtering som å se på ørene eller løfte potene, uten å utføre noen behandling. Dette bygger trygghet og reduserer frykt ved senere besøk. Wilma, Mica og jeg trener på håndtering hos Empet Moss Fordeler med regelmessig håndteringstrening Ved å trene på håndtering jevnlig, får hunden bedre toleranse for veterinærbesøk. Regelmessig trening gjør også at du som eier blir mer trygg på å håndtere hunden i ulike situasjoner. Dette kan føre til: Mindre stress og angst for hunden Raskere og tryggere undersøkelser Bedre samarbeid mellom hund, eier og veterinær Forebygging av aggressive reaksjoner Økt trygghet og trivsel for hunden

Er hunden din hjemme alene på dagtid? Bruker du, eller vurderer du å bruke bur? I Sverige er det hovedsakelig ikke lov å ha hund i bur, og reglene varierer fra land til land. Her kommer noen refleksjoner rundt bruk av bur. En hund sover gjerne i 4 timers intervaller, og trenger å strekke på seg mellom sove-øktene. Kanskje den er varm, og trenger en kjøligere plass å ligge på? Hunder trenger plass til å kunne bevege seg og riste seg for å ha det bra både fysisk og mentalt. Og den trenger tilgang på friskt vann. Sverige har noen av Europas strengeste regler for hundehold fordi dyrevelferdsloven bygger på prinsippet om at dyr skal kunne utføre naturlig atferd. I Sverige er reglene for hund i bur ganske strenge sammenlignet med Norge. Hovedtanken bak reglene i Sverige bygger på dyrevelferd, og at dyr skal kunne utføre naturlig adferd. Dette håndheves av Jordbruksverket. Dyr skal ha mulighet til å strekke seg, bevege seg, velge hvor den vil ligge for en naturlig kroppsstilling. Langvarig opphold i bur kan føre til stress, biting i gitter, pesing og frustrasjon. Bur skal ikke være en metode for å kontrollere hundens adferd. 💡 En interessant tanke er at Sverige er nesten alene i Europa  om et så tydelig forbud mot bur i hjemmet. I Norge er det mer basert på generelle dyrevelferdsprinsipper , ikke et konkret forbud. Her kommer noen av hovedprinsippene for bruk av bur i Sverige. 🏠 Hund i bur hjemme Det er i praksis forbudt å ha hund i lukket bur inne i hjemmet. Du kan ha et bur stående, men døren må være fjernet eller permanent åpen . Bur kan bare brukes midlertidig i spesielle situasjoner, for eksempel: transport jakt hundeutstilling etter veterinærens anbefaling Å la hunden være låst i bur hjemme mens du er på jobb eller om natten er normalt ikke lov i Sverige. 🚗 Hund i bur i bil I bil er det lov å bruke bur, men det finnes noen regler: Hunden må være sikret i bur, bak gitter/skillevegg eller bruke godkjent hundesele som er festet i bilbeltet. Buret må være egnet. Hunden skal kunne stå, ligge og snu seg. God ventilasjon og skygge. Hvis bilen står stille kan normalt ikke hunden være i bur i mer enn ca. 3 timer. Dyret må ikke utsettes for farlig varme eller kulde (for eksempel svært varm bil). ⏱️ Andre svenske regler mange ikke vet Sverige har også noen andre regler som er strengere enn i Norge: Hunder bør luftes minst hver 6. time på dagtid . De kan ikke være alene for lenge uten tilsyn . 🐶 Hva med valpebinge? Dette er normalt lov i Sverige , så lenge hundens behov ivaretas. En valpebinge/hundegård/avgrenset område inne regnes ikke som bur hvis hunden har tilstrekkelig med plass å bevege seg på, og ikke oppholdes der urimelig lenge uten tilsyn. Hunden skal kunne gå, snu og strekke på seg, og legge seg normalt. Området må tilpasses hundens størrelse. Et eksempel på et avgrenset område som anses som ok i Sverige er 2-4 kvm eller mer med seng, vann og leker/noe å holde på med. Wilma og Mica i valpebingen med døren åpen

Hunder kommuniserer hele tiden med oss gjennom små signaler i kroppsspråk og bevegelser. Mange av disse signalene skjer raskt og kan være lette å overse, så det kan ta litt tid å lære seg å oppdage dem. Det krever et litt trent øye. Når du begynner å legge merke til hva hunden prøver å fortelle deg – både til deg og til andre – vil dere ofte oppleve å få et tettere bånd. Hunden vil også føle at den blir forstått, respektert og lyttet til. Riste seg Når hunden har badet eller fått noe rusk i pelsen, rister den seg selvfølgelig for å bli kvitt vann eller smuss. Men hunder rister seg også i andre situasjoner. Da er det ofte et signal om at den prøver å roe seg selv ned eller “riste av seg” spenning. For eksempel kan hunden riste seg etter lek, etter å ha snust intenst på et spor, eller etter å ha sett noe spennende som gjorde den litt oppspilt. Det er nesten som om hunden sier «Ok, nå må jeg samle meg litt igjen». En pote opp Når hunden hører en interessant lyd, ser noe spennende eller lukter noe i en bestemt retning, kan den stoppe opp og løfte én forlabb. Dette kan tolkes som «Vent litt – her må jeg få med meg hva som skjer». Det ligner litt på når vi mennesker stopper opp fordi vi hører en rar lyd eller ser noe uvanlig og trenger et øyeblikk for å forstå situasjonen. Når hunden gjør dette, kan det være fint å gi den et lite øyeblikk til å observere og prosessere. Slikker seg på nesen Dette signalet skjer ofte veldig raskt, og kan være lett å overse. Når hunden raskt slikker seg på nesen, prøver den ofte å dempe en situasjon eller fortelle at den er litt ukomfortabel. Det kan skje hvis du lener deg over hunden, koser den på en måte den ikke helt liker, eller hvis en fremmed prøver å klappe den på hodet. Da kan hunden egentlig si «Dette ble litt mye for meg akkurat nå». Om du ser dette signalet, kan det være lurt å gi hunden litt mer plass eller endre/stoppe det du gjør. Hvis man ikke stopper, kan hunden si ifra hardere ved f.eks. å knurre, og hvis vi ikke hører etter da, så kan hunden få nok og virkelig si ifra ved å glefse. Gjesping Gjesping betyr ikke alltid at hunden er trøtt. Ofte er det et signal på at hunden prøver å roe seg selv ned i en situasjon den synes er litt stressende eller usikker. For eksempel hos veterinæren, under trening, eller hvis stemningen rundt den blir litt intens (hvis vi mennesker f.eks. roper høyt eller er litt sint i stemmen, eller kommer med et kamera for nærme). Snur hodet bort Hvis hunden vender hodet bort fra deg eller en annen hund, er det ofte et forsøk på å dempe situasjonen. Den prøver å si «Jeg vil ikke ha konflikt». Dette er et veldig vanlig og viktig signal i hunders kommunikasjon. Går i bue Når hunder hilser på hverandre på en rolig og høflig måte, går de ofte i en liten bue mot hverandre i stedet for rett frem. Dette er et vennlig signal som sier at de ikke ønsker å være truende. Fryser eller stopper opp Noen ganger kan hunden plutselig bli helt stille og stiv i kroppen et øyeblikk. Dette betyr ofte at den vurderer situasjonen nøye. Den prøver å forstå hva som skjer før den bestemmer seg for hva den skal gjøre videre.

Hva må vi tilby disse rasene for at dem skal få dekket sine behov og få et godt liv? Når vi velger hund, faller vi ofte for utseendet. Men bak hvert søtt ansikt ligger det generasjoner med målrettet avl. De fleste hunderaser er utviklet for en spesifikk jobb – jakt, gjeting, vakthold, trekk eller selskap. Uansett rase må vi også huske at alle er individer - man får ikke en "oppskrift" på hvordan hver hund kommer til å være eller oppføre seg, men vi får noen retningslinjer for hva den trenger. Hvis vi virkelig ønsker at hundene våre skal ha det bra, må vi forstå hva de er avlet for å gjøre – og tilpasse hverdagen deretter. For det er ikke hunden som velger å flytte hjem til oss, det er vi som velger den. Her er noen av de mest populære rasene i Norge, hva de er avlet for – og hva vi må tilby dem for at de skal få et godt og meningsfylt liv. 🐕 Labrador Retriever Avlet for:  Apportering av fugl under jakt – spesielt i vann. Egenskaper:  Samarbeidsvillig, matmotivert, energisk, sosial. Hva trenger en labrador? Mye fysisk aktivitet – gjerne svømming Apporteringslek og søksarbeid Tett samarbeid med eier Mental trening og oppgaver En labrador som kun får rusleturer i nabolaget, vil ofte finne på egne prosjekter – som å stjele mat, tygge inventar eller bli overvektig. De trives best når de får bruke hodet og kroppen sammen med oss. 🐕 Border Collie Avlet for:  Gjeting av sau med høy presisjon og selvstendighet. Egenskaper:  Ekstremt intelligent, arbeidsvillig, sensitiv. Hva trenger en border collie? Daglige mentale utfordringer Strukturert trening (agility, lydighet, gjeting) Oppgaver som krever konsentrasjon Forutsigbarhet og tydelig veiledning Dette er ikke en “vanlig turhund”. Uten jobb kan den utvikle stress, tvangspreget atferd eller begynne å gjete barn, biler eller sykler. 🐕 Golden Retriever Avlet for:  Apportering av fugl. Egenskaper:  Vennlig, førerorientert, energisk. Hva trenger en golden? Fysisk aktivitet daglig Apportering og søksarbeid Sosial kontakt Positiv og variert trening Mange tenker på golden som en rolig familiehund, men de er først og fremst arbeidshunder. De trenger mer enn kos og korte turer. 🐕 4. Schäferhund Avlet for:  Gjeting og senere brukshund (politi, militær, tjeneste). Egenskaper:  Lojal, modig, arbeidsom, beskyttende. Hva trenger en schäfer? Strukturert trening Klare rammer Mental og fysisk aktivisering Tett relasjon til eier Dette er en hund som trenger en jobb. Uten det kan den utvikle usikkerhet eller problematferd. 🐕 5. Norsk Elghund Grå Avlet for:  Løshundjakt på elg. Egenskaper:  Selvstendig, utholdende, modig. Hva trenger en elghund? Lange turer i skog og mark Mulighet til å bruke nesa Frihet innen trygge rammer Respekt for dens selvstendighet Dette er ikke en typisk lydighetshund. Den er avlet for å jobbe langt fra fører og ta egne avgjørelser. 🐕 Cavalier King Charles Spaniel Avlet for:  Selskapshund. Egenskaper:  Kjærlig, sosial, tilpasningsdyktig. Hva trenger en cavalier? Tett sosial kontakt Moderat aktivitet Myk og positiv trening Å få være en del av familien Dette er en rase som mistrives alene over lange perioder. Deres viktigste behov er nærhet. 🐕 Siberian Husky Avlet for:  Trekkhund over lange avstander. Egenskaper:  Utholdende, selvstendig, energisk. Hva trenger en husky? Svært mye fysisk aktivitet Trekke, løpe, jobbe Trygg inngjerding (rømningskunstner!) Forståelse for at den ikke er en “lydig” rase Dette er ikke en sofahund. Uten nok aktivitet kan den bli destruktiv eller rømme. 🐕 Dachshund (Strihåret / Korthåret / Langhåret) Avlet for:  Hi- og sporjakt. Egenskaper:  Modig, sta, selvstendig. Hva trenger en dachshund? Sporarbeid og nesearbeid Konsekvent, men rettferdig trening Aktivisering tilpasset kropp (unngå mye hopping) Liten kropp – stor personlighet. De trenger mer mental stimulering enn mange tror. Vi må velge rase etter livsstil – ikke bare utseende En border collie i en inaktiv familie eller en husky i en liten leilighet uten aktivitet er ikke “problemdyr” – de er feilplassert i forhold til sine medfødte behov. Når vi forstår hva rasen er avlet for, kan vi spørre oss selv: Kan jeg tilby denne hunden det livet den er laget for? Har jeg tid, energi og interesse for dens behov? Passer dens egenskaper inn i min hverdag? Å dekke hundens behov handler ikke bare om mosjon – det handler om å gi den mening, mestring og trygghet.

Jeg er ingen atferdsspesialist, så dette er kun mine egne erfaringer - hva som fungerte for oss, hva som ikke fungerte, frustrasjon, mestring og feiring. Separasjonsangst er den nest vanligste utfordringen som hunder sliter med. Hjemme-alene-trening Hund med separasjonsangst Aller først er det viktig å påpeke at jeg ikke er noen atferdsspesialist (enda). Dette blir å dele mine opplevelser og erfaringer rundt hjemme-alene-treningen med Wilma, fra valp til voksen - ja, for det tok mange år å komme i mål.  ​ ​​ Wilma er min første hund, og jeg hadde lest meg skikkelig opp på alt med valp, inkludert hjemme-alene-trening. Jeg er (litt i overkant) strukturert, så jeg var klar med treningsplan for hjemme-alene-trening, og tenkte at dette skulle gå som en drøm! ..sånn ble det ikke. Jeg merket tidlig i treningen at Wilma slet, og jeg måtte flere ganger gå noen steg tilbake i treningen, allerede på 30 sekunder (når jeg bare skulle ut til postkassa). Og jeg tror ikke det hjalp at korona kom (med hjemmekontor og alt som hørte med), bare to måneder etter jeg fikk Wilma. ​​ " Det er jo bare en hund - du må bare gå ut i noen timer, så lærer den til slutt, og ikke gå inn om den piper, vent til den er stille. " - dette er råd jeg har fått fra flere, inkludert veterinærer. Det fikk meg til å føle at jeg var en dum og overbeskyttende eier, uten kompetanse. Jeg ville jo stole på veterinærens råd, for veterinærer har mer kompetanse på dyr enn meg, og i tillegg hørtes det ut som en quick fix og en bagatell som raskt kunne løses, og det var bare  jeg som måtte roe meg ned og ikke overbeskytte, så skulle det løse seg. Opptak av Wilma som uler rett foran PC med opptak på 🥺 Det kjentes ikke godt ut i magen i det hele tatt da jeg trente videre. Jeg satt opp kamera og testet å gå ut lenge (nærmere 1 time) for å se når Wilma roet seg. Det angrer jeg på, for Wilma roet seg ikke - uroligheten eskalerte mer og mer, og i tillegg spiste hun ikke godbiter da hun var alene (det er et tegn på at hun er redd). Her måtte jeg lytte til magefølelsen og oppsøke mer informasjon før jeg trente videre. De få minuttene vi hadde klart å trene opp, var nå bortkastet. ​ Jeg leste meg opp på nett, i en jungel av tips, og oppsøkte forum for separasjonsangst, og jeg vurderte å oppsøke en atferdsspesialist. Så fant jeg en gruppe på Facebook som jeg likte veldig godt - der var det folk som hadde den samme magefølelsen som meg, og dem trente hjemme-alene-trening på en måte som jeg likte mye bedre - selvom jeg skjønte at jeg hadde gjort veldig feil ved å gå ut den ene timen, og at jeg nå hadde tidenes jobb foran meg. ​ Det første jeg startet med var å bygge opp tilliten til Wilma (vise at jeg ikke skal gå ut før hun er klar, og at hun kan stole på meg) - vi jobbet med å bygge opp Wilma sin selvtillit og mestringsfølelse ved å gjøre triks og gå turer hvor jeg belønnet, skrøt masse av henne og ga henne valg.    Jeg jobbet med triggere - alt fra å reise meg opp fra sofaen og sette meg rett ned igjen (så ikke Wilma skulle sprette opp med en gang jeg beveget på meg), gå til gangen og åpne døra og inn i sofaen igjen, gå ut i gangen og inn igjen, ta på meg sko og jakke, og kle av meg igjen, rasle med bilnøkler, gå ut utgangsdøren og rett inn igjen - alle disse tingene trigget Wilma, men hun skjønte etterhvert at når jeg kler på meg eller går til gangen, ikke betyr at jeg skal dra. ​ Da vi var klare for å trene på at jeg skulle gå ut døra (til gangen, eller helt ut), og være ute litt før jeg kom inn igjen, forberedte jeg alltid treningen med en god tur, mat og kos (så alle grunnleggende behov var dekket). Hunder er jo avhengig av oss mennesker for å få alle disse resursene, så derfor er det vanskelig for dem at vi drar. Jeg jobbet strukturert sekund for sekund og minutt for minutt. Og vi hadde tilbakefall hele tiden, og det er veldig frustrerende! For det er ikke sånn at når Wilma klarte 20 min, så klarte hun 20 min dagen etter. Jeg lærte etterhvert å variere lengden på treningsøktene, og fikk til en fin flyt (stort sett). Jeg oppdaget også at Wilma klarte lengre økter på kvelden, etter kveldstur (da var hun liksom klar for kvelden), så jeg la inn noen økter på kvelden slik at vi fikk masse gode erfaringer "i banken". Jeg må også nevne at vi har testet beroligende og stressdempende godbiter, spray, dispensere i stikkontakt (med et feromon som tispen avgir rett etter fødsel), og til og med medisiner (en slags lykkepille for hund som vi testet i samråd med en veterinær), og jeg tror det hjalp bittelitt, men ikke mye - dette var ikke noen quick fix, og jeg måtte bruke dette som et tilskudd til treningen (og jeg opplevde at Wilma ble slapp, og det likte jeg ikke). ​ På et tidspunkt fant jeg kjærligheten ❤️, og det endte med flytting, så da måtte vi starte på nytt med treningen. Jeg så for meg at det ville gå mye raskere nå, fordi Wilma hadde erfaring, men der tok jeg feil. Det tok lang tid! I noen perioder var jeg rett og slett dritt lei, og droppet å trene. Og når motivasjonen kom snikende tilbake, så var vi i gang igjen - og treningen hadde ikke hatt noe tilbakefall (heldigvis). Vi feiret underveis - 10 min, 20 min, en halvtime, tre kvarter og 1 time! Da vi, etter ca 2 år, nådde 2,5 timer, så kunne jeg ikke tro det - jeg var så lettet og glad. Nå kunne jeg jo dra til tannlegen, eller fysioterapeut uten å passe på at noen var hjemme! Vi brukte 4 år på å nå 3 timer (puh!). Og så, etter enda mer tid og trening, besluttet vi å skaffe oss en valp, og Mica flyttet inn en stund etter. Jeg viet sommerferien til hjemme-alene-trening, mens resten av huset var på ferie. Og nå skal jeg si deg at det ble fart på sakene! I dag er hundene hjemme alene fra ca. 8:45-11:30 eller 15:20 tre dager i uken. Dem kan finne på å ule litt, men så roer dem seg igjen hvis jeg prater til dem via kameraet. Det er en helt annen stemning, og et annet kroppsspråk på hundene enn tidligere. Noen tips til slutt... 🎬 Kamera Jeg har god nytte av å bruke kamera (både med og uten godbit-dispenser) - da kan jeg følge med på Wilma mens jeg er ute, og avbryte treningen til riktig tid. Det er flere som anbefaler å ikke bruke godbiter i hjemme-alene-treningen, men jeg opplevde at vi har hatt god effekt av det - da får jeg en pekepinn på hvor redd eller stresset Wilma er (dersom hun ikke spiser er hun for redd, og jeg har pushet henne for langt). ​ 🚗 Et sted å gjøre av seg Da vi nådde 10-15 min begynte det jo å bli litt lenge å bare sitte utenfor, så et pledd eller en stol å sitte på kan være kjekt, eller en bil. Man kan også avtale med en nabo å sitte hos dem - for å unngå regn eller kaldt vær, eller for å kunne sitte et sted å jobbe, mens man følger med på kameraet. ​ ⏱️ Vær forberedt på tilbakefall Selvom Wilma en dag klarte en hel time (og jeg feiret og jublet på bil-kontoret), så var det ikke gitt at hun klarte en time alene dagen etter, så jeg varierte og trente f.eks. bare 10 min dagen etter (trene en tid som jeg vet hun klarer for å opprettholde mestringsfølelsen). Tilbakefall er helt normalt, og jeg opplever at det kom litt an på "dagsformen" til Wilma om treningen ble kort eller lang i starten, og jeg opplevde også at det var enklere å trene på kvelden etter kveldstur, enn på morgenen. Andre ting som været eller hvor sliten hun var fra dagen i forveien påvirket treningen - hvis det regnet ute var det mye enklere å trene, for da ville ikke Wilma gå ut (for hun liker ikke vann!). Og hvis jeg fyrte opp i peisen en kald vinterdag, syns hun det var superdigg å være inne. Og en skogstur i langline dagen før trening gjorde at hun hadde et større behov for å slappe av. Været kan man jo ikke styre, men man kan prøve å legge til rette for suksess der man kan. ​ 🏠 Bruk av bur Bur kan fungere som en trygghet for mange hunder (opplever at dem har mindre å passe på kanskje?), men ikke for alle. For Wilma er bur utrygt, og jeg opplever at hun er mye tryggere hjemme alene når hun får gå fritt i et begrenset område i huset. Dette bør testes ut, sånn at hunden ikke opplever ekstra stress ved å bli puttet i et bur, om den ikke er komfortabel der. Og ikke lukk døren på buret - hunder skal kunne bevege seg fritt, men oppsøke buret for trygghet og en komfortabel plass å slappe av. 💛 Stol på magefølelsen! Dette er viktig! Du kjenner hunden din best og vet hva som fungerer og ikke, etter litt trening. Finn treningsmetoden som du selv er komfortabel med og kjenner er riktig for fremgangen deres. Og husk at veterinærer er eksperter på hundens helse, og er ikke nødvendigvis utdannet på adferd.

Hva er hunden avlet for? Gi den det, og den blir tryggere og lykkeligere.  "Det er sunt å kjede seg" sier vi til barn, men det samme gjelder ikke for hunder. Hunder må heller lære å finne roen i situasjoner som krever det. Hunder som kjeder seg er roten til mange misforståelser. En hund som ikke får dekket behovene sine, vil bli kreative (bjeffe, grave, raptus etc.). Derfor er det viktig å sette seg inn i hva rasen er avlet for å gjøre, og dermed vite hvilke behov den trenger å få dekket i løpet av en dag. En gjeterhund er avlet for å samarbeide - og bør brukes en hel arbeidsdag - om den ikke får gjete, må den bli utfordret på samarbeid i flere timer hver dag. En selskapshund trenger å sitte ved siden av deg når du ser på TV. 3 om dagen Snusetur - skogstur - sosialøkt Som en enkel tommelfingerregel kan vi tenke at hunder har godt av 3 om dagen: én snusetur, én skogstur og én sosialøkt. Hundens behov påvirkes av arv, rase, miljø (er vi inne i stua eller ute på en gresslette?), alder, hormoner, motivasjon (er hunden sulten motiveres den av mat, vil hunden løpe, og vi trener på "stopp" motiveres den av at vi løper igjen)   En snusetur dekker hundens behov for å undersøke verden med nesa. Den blir faktisk sliten av å snuse – ikke fysisk, men mentalt – og får samtidig oppdatert seg på hvem som har vært i området, akkurat som å sjekke dagens nyheter. Her handler det ikke om kilometer, men om å gi hunden tid til å bruke sansene sine.   En skogstur gir mulighet for å bevege seg i naturlig terreng, på mykere underlag som er mer skånsomt for kroppen enn asfalt. Det er godt for muskler og ledd, og gir også mulighet til å hoppe, klatre og utforske på hundens egne premisser.   Og så bør hunden få en sosialøkt – for eksempel med en kjent og trygg hundevenn. Det trenger ikke være lek, men samvær og kontakt med en annen hund. Har du to hunder som trives sammen, er dette behovet som regel dekket i hverdagen. Disse tre “øktene” trenger ikke være lange eller avanserte, men til sammen gir de en hverdag som er både rikere, tryggere og mer i tråd med hva en hund faktisk trenger. Den aktive, fornøyde og lykkelige hunden En hund som ikke får dekket behovene sine, blir ofte kreative! Vi kan forebygge "problematferd" ved å sette oss inn i hva hunden er avlet for å gjøre, for det gir oss en god pekepinn på hva den trenger. Deretter legger vi tilrette for at hunden får stimulert dens naturlige atferd, i hverdagen, hver dag. ​   Alle hunder trenger daglige turer og fysisk aktivitet tilpasset rase, størrelse og alder. Turer i skog og mark, i byen, eller i nabolaget stimulerer hunden på forskjellige måter. Vi kan variere hvor vi går tur, slik at hunden får nye inntrykk og opplevelser, i ulike omgivelser. Hunden bruker luktesansen (som den blir sliten av å gjøre) for å sjekke ut alle andre som har vært på tur i samme område og lagt igjen "beskjeder" langs stien.   Løping i en hundepark og lek med andre hunder (som passer å leke sammen) er også god aktivisering både fysisk og psykisk, og det kan redusere stress.​Som jeg var inn på trenger hunden også mental stimulering og mentale utfordringer. Vi kan arrangere søk og spor inne og ute, samarbeide med hunden, lære hunden nye triks, eller gi den et puslespill med godbiter. Hundens hjerne stimuleres når den løser oppgaven.   Det er viktig å la hunden få tid til å tenke selv, så hold igjen litt selvom det frister å hjelpe hunden. Når hunden f.eks. har gått seg fast rundt et tre, og båndet er stramt, la hunden få tid til å finne ut hvordan den kommer seg løs. Når hunden bruker hjernen og klarer å løse en oppgave bygges selvtillit og mestring.​   Å la hunden sosialisere med andre hunder bidrar til både mental og sosial stimulering. Lek med andre hunder hjelper med å utvikle sosiale ferdigheter og kan forebygge stress. Så vel som sosiale behov, er det viktig at den opplever trygghet.​ Ha gjerne aktiviseringsleker og tyggeleker fremme. Det gir hunden mulighet til å få ut litt overskuddsenergi inne. Tyggeleker kan også redusere stress og dermed bidra til en roligere og lykkeligere hund.    En aktiv og mentalt stimulert hund er mer harmonisk og glad. Aktivisering tilpasset hundens individuelle behov er nøkkelen til et godt hundeliv, samtidig som det forebygger problematferd.​ Hundens lek ​🐕 Lekens funksjon og verdi Lek handler ikke bare om moro – det er en helt naturlig og viktig del av hundens utvikling og helse. Gjennom lek får hunden øvd på ferdigheter som jakt, kamp, flørt, håndtering av uventede situasjoner og ikke minst: å bygge relasjoner. ​ Hvilken type lek hunden foretrekker, påvirkes av alder, rase og personlighet. Valper og unghunder har ofte mer intens og fysisk lek, mens voksne og eldre hunder gjerne velger roligere former, eller er mer selektive i hvem de vil leke med. Og som hos barn – like barn leker best. Det betyr at størrelse, energinivå og lekeform må passe noenlunde for at det skal bli god lek. ​ Når leken er trygg og positiv for begge (eller alle) parter, har den mange gode effekter: Den reduserer stress. den kan hjelpe til å reparere relasjonelle traumer, den styrker selvtillit og trivse, og den bidrar til god psykisk helse   Med andre ord: God lek = et godt liv ❤️ ​​​​ ⚖️ Hva kjennetegner god lek? Det finnes noen usynlige, men viktige regler for rettferdig lek mellom hunder. Her er noen tegn du kan se etter: Bytte på rollene – den som jager, blir jaget tilbake senere.    Gjensidig invitasjon – hundene sniker seg innpå hverandre, bøyer seg ned i lekestilling (play bow) og inviterer på nytt.  Pauser er tillatt – en god lek kan ha innslag av slåssing, jakt, snusing, tissing og pusterom, uten at noen presser.  Begge vil være med – ingen forsøker å trekke seg unna eller ser ukomfortabel ut.  Oppvarming i rolig terreng – det gir en trygg start og reduserer konflikter ​ God lek skjer mellom hunder som har det fint sammen – og som får være seg selv, uten stress eller press. Så legg til rette, observer, og nyt å se hunden din være akkurat den den er 🐾 Sjekk hundens generell helsetilstand Det er enkle ting du kan gjøre for å sjekke om den generelle helsen til hunden din er som den skal. Hvis en hund har vondt vil den vegre seg - unngår f.eks. å gjøre en bevegelse som gjør vondt. Følg med på om hunden gjør noe annerledes enn normalt (hunden vil ikke lenger hoppe inn i bilen selv). ​ Du kan bruke ulike triks som hunden kan for å sjekke bevegelighet - f.eks. "snurr" (hvor hunden går rundt sin egen akse) - sjekk om hunden vrir hodet og kroppen likt begge veier. ​ Kjenn forsiktig over hele hundens kropp - fra snute til hale (dette kan være en skikkelig kosestund, og god forberedelse til helsesjekk hos veterinæren). Her kan du kjenne etter både flått, stive muskler eller sår, og du kan bøye forsiktig på alle hundens ledd for å se om noe er annerledes noe sted.

💡 En hund som får ta valg i hverdagen – som å bestemme vei på tur, eller når den ønsker å gå tur, få pause når den trenger det, velge hvilket tyggebein den vil ha, eller si nei til kontakt – får styrket både selvtillit og mestringsfølelse. Den lærer at den har innflytelse på omgivelsene sine, og det gir trygghet. Her gir jeg Wilma to valg på ulike godbiter - og hun velger hvilken hun vil ha La hunden velge vei på tur En hund som velger hvor dere skal gå på tur, tar valg ut fra en miks av instinkt, lukt, erfaring og nysgjerrighet – og ikke nødvendigvis med en «plan» slik vi mennesker tenker.​   👃 Luktspor – det usynlige kartet Hunder lever i en verden av lukt. Et spennende ferskt spor (f.eks. fra en annen hund, et menneske, en katt eller rev) kan veie tyngre enn alt annet. Da blir det den veien, uansett hva du hadde sett for deg.​   🧠 Forventning og erfaring Hvis hunden har gått den ene veien før og vet at det der finnes noe gøy (en park, en venn, en godbitplass), så kan den styres av forventning. Hunder husker hvor det har skjedd gode ting. Wilma velger ofte å gå til et lite skogholt i nærheten, hvor det ofte er observert duer og rådyr. Man kan også lære hunder navn på ulike steder, og be dem velge mellom dem.​   🐾 Nysgjerrighet og utforskertrang Noen hunder har høyere grad av utforskerlyst enn andre. Mica for eksempel, vil gjerne velge nye ruter for å se hva som finnes "der borte". Dette er også en viktig mental stimulering for mange hunder.​   🙅‍♀️ Unngåelse Hvis det lukter noe skummelt, eller hunden har hatt en ubehagelig opplevelse i et område, kan den unngå å gå dit. Dette kan være veldig subtilt – som å trekke mot en annen retning uten at du ser “noe spesielt”. En gang falt jeg på isen på en gangvei, og da merket jeg at Wilma vegret seg for å gå den veien i flere uker etterpå. ​   😎 Valgfrihet = mestring Noen ganger handler det ikke om hvor, men at de får velge. Det å få lov til å ta egne beslutninger på tur gir følelsen av kontroll og mestring, som er viktig for trygghet og trivsel. Jeg opplever generelt at Wilma har fått mer selvtillit av å ta flere valg i hverdagen, og at det også kan ha hjulpet henne når hun er hjemme alene.​ Et lite ekspriment! Jeg registrerte to turer med Strava - én hvor jeg bestemmer vei og lengde på turen, og én hvor Wilma (og Mica) velger. Når jeg velger har jeg laget en plan før jeg har gått ut døra. Jeg har et ønske om hvor turen skal gå, og om det skal være en kort eller lang tur - jeg har en tydelig plan, og det er vanskelig å vike vekk fra den. Når Wilma og Mica velger, blir turen veldig impulsiv, og valg endres hele tiden underveis, og når dem føler seg ferdig, så går dem hjem. ​ 💡 Det å la hunden ta valg er ekstra viktig for hunder som sliter med separasjonsangst. En hund som føler seg maktesløs og uten kontroll, kan lettere bli stresset når den etterlates alene. Men en hund som har opplevd at valgene dens betyr noe, har også lettere for å: regulere egne følelser stole på at mennesket forstår signalene dens føle seg tryggere også når den er alene   Å legge inn små valgmuligheter gjennom dagen er derfor ikke bare en "koselig greie" – det kan være en konkret del av treningen mot å bli trygg alene hjemme. Det handler ikke om å la hunden bestemme alt, men om å skape en hverdag der den føler seg sett, hørt og trygg – og det er kanskje det viktigste grunnlaget vi kan bygge. Jeg tester "velge vei" Når du er på tur, og hunden har slakt bånd og velger å gå rett frem, høyre eller venstre i et kryss, kan du  legge på stemme-signalet "velge vei" (eller bare "velge", eller akkurat hva du ønsker som signal), og når du har gjort dette flere ganger kan du etterhvert gi signalet rett før dere kommer til et kryss, og hunden forstår at den kan velge vei. Denne type trening kalles Capturing - vi fanger atferden når den skjer (hunden velger en vei) og belønner den (hunden får gå den veien den ønsker), for så å legge på stemme-signal ("velge vei").   Wilma pleier å titte opp på meg når jeg sier "velge vei", og så vurderer hun alle veier før hun tar et valg.  La hunden velge tempo på tur Det er mye fint med å la hunden velge tempo på tur – både for hundens trivsel, trygghet og mentale helse. ​​​ 👃 Mer tid til å snuse = mer mental stimulering Snusing er hundens måte å lese nyheter på. Når hunden får tid til å undersøke, bearbeider den informasjon – og det stimulerer hjernen på en måte som gjør den roligere og mer fornøyd. ​ 🧘‍♀️ Bedre stressregulering Når hunden får gå i sitt eget tempo, senkes pulsen, kroppen får ro, og det gir bedre regulering av stress – både på kort og lang sikt.   🐾 Fysisk komfort og naturlige bevegelser Hunder har forskjellig ganglag og behov. Å få gå i eget tempo gir mer naturlig og behagelig bevegelse, og reduserer risikoen for overbelastning og stivhet – spesielt hos valper, eldre hunder eller de med sensitiv kropp. ​ 🧠 Økt følelse av kontroll og valgfrihet Når hunden får velge både retning og tempo, styrker det følelsen av kontroll – noe som igjen kan gi mer selvtillit og trygghet i møte med nye situasjoner (og som kan ha positiv innvirkning på separasjonsangst). ​ 🤝 Bedre relasjon mellom hund og menneske Det å få lov til å bestemme litt selv viser hunden at du respekterer den og tar hensyn. Det styrker tilliten – og gir en fin, felles opplevelse.​​​ Jeg tester hundens tempo Å følge hundens tempo er ikke alltid lett – spesielt ikke hvis du har en valp eller unghund som vil snuse på alle sider av stien, spurte mot en spennende lukt og så bråstoppe fordi noe annet plutselig fanget oppmerksomheten. Hadde jeg forsøkt å følge Micas tempo helt nøyaktig, måtte jeg hatt på meg løpesko og hatt med en ekstra genser til de lange snusestoppene.   Men det finnes en enkel måte å tilpasse seg hundens tempo på: Stopp når hunden stopper. La den snuse ferdig, og vent til den selv viser at den er klar for å gå videre. Noen ganger tar det bare et par sekunder, andre ganger mye lenger – men det er en liten gest som betyr mye for hunden, og det reduserer behovet for å dra den forsiktig med deg videre. Tenk deg at du står i kø for å kjøpe en skikkelig digg softis. Du er nesten først, og så – dras du bort. Det ville føltes litt urettferdig, ikke sant? ​ 💡 Et annet tips er å bruke langline, da får hunden byttet tempo i mye større grad enn om den har et bånd som er 2 meter langt. Hvor mange valg tar vi i løpet av en dag? 💡 Forskning antyder at et voksent menneske tar i snitt 35 000 valg hver dag! De fleste av disse valgene er små, ubevisste og automatiserte – som hvor du plasserer føttene når du går, eller om du åpner meldingen nå eller om fem minutter. Med andre ord er hjernen din på jobb hele tida, selv om det meste går på autopilot. Av de rundt 35 000 valgene man tar daglig, anslår forskere at bare ca. 1–5 % er bevisste valg – altså valg du faktisk tenker over og aktivt vurderer før du handler. Det betyr at du tar i snitt et sted mellom 500 og 1 750 bevisste valg hver dag. De fleste av dem er små: Hva skal jeg svare på denne meldingen? Skal jeg ta en kaffe til? Skal jeg gå den veien eller den andre?​   Og så kan vi tenke; hvor mange bevisste valg har hunden min tatt i dag? Når det er så bra mentale gevinster for en hund som får ta valg - da syns jeg vi bør gi dem muligheten!

Stresser hunden din hos veterinæren – eller når den skal klippe klør? Gi hunden mange gode og trygge opplevelser, så vil akutte, nødvendige behandlinger lettere oppfattes som en del av en større helhet og oppleves som mindre skremmende. Mange hunder synes, naturlig nok, at flere ting kan være litt skummelt og ubehagelig (akkurat sånn er jo vi mennesker også). Det kan skyldes tidligere negative opplevelser, som smertefulle behandlinger, skremmende lyder, eller sterke lukter – for eksempel blod – som kan gjøre et sted utrygt i hundens øyne. Og det er ikke noe ålreit å føle på at man er redd, så for å være hundens helt, er det viktig at du aldri går i fra hunden i en skummel situasjon, og at du trener på de skumle situasjonene. ​ Med trening kan du forebygge og redusere stress ved å gjøre hunden kjent med situasjoner den kan møte i ulike settinger, f.eks. hos veterinær eller hundefrisør – i trygge og kontrollerte omgivelser. Dette kan være å trene på holdeteknikker veterinæren bruker, eller å øve på å få "vaksine" med en kulepenn hjemme, steg for steg. Eller tørrtrene på veterinærklinikken - spør om dem har et ledig rom hvor dere bare kan henge litt og gjøre noe gøy. ​ Hunder som får øve på disse opplevelsene på forhånd, og som belønnes rikelig med godbiter underveis, vil ofte føle seg tryggere og mer forutsigbare når de faktisk møter situasjonen. Gjenkjennelse skaper trygghet – og det kan utgjøre en stor forskjell for både hunden og deg. Og det blir tryggere for alle parter under f.eks. et veterinærbesøk.​ Lær hunden å klippe klør helt frivillig og uten stress Du har kanskje lært hunden din å gi labb på et tidspunkt? Hva med å ta "gi labb" til neste level - å lære hunden, frivillig og stressfritt, å gi deg labben for å klippe en klo!   Slik gjør du:​ Forbered treningen ved å gjøre klar klosaks og masse godbiter (eller slikkematte med noe skikkelig digg), et komfortabelt sted å sitte for deg og hunden (gjerne i sofaen eller på et teppe, så hunden står stødt). Ha hunden foran deg eller på siden, hold frem hånden og si " gi labb " (eller signalet du pleier å gi). Når hunden gir labb får den en godbit - gjør dette noen få repetisjoner. Hold hånden frem, uten å si noe - se om hunden fortsatt gir deg labben - hvis ja, gi en godbit. Gjør dette noen repetisjoner, og introduser etterhvert klosaksen (bare vise den til hunden). Nå kan vi spørre hunden "er du klar?", og hvis hunden gir deg labben kan du berøre kloen med klosaksen, og etterhver se om du får klippet en klo. Dersom hunden trekker labben tilbake, så tar du steg 2 og/eller 3 om igjen (du har gått litt for raskt frem). Når du har fått klippet én klo feirer dere med masse godbiter (og jubel hvis hunden liker det). Du trenger ikke klippe med enn én klo de første gangene.​​​​   Husk at dette er enklere å trene på med en valp enn en voksen hund som kan ha hatt uheldige opplevelser med en klosaks tidligere. Når hunden klarer dette vil kloklipp være enklere for både hunden og deg fremover (inntil du klipper litt for langt inn på en klo, og må gå noen steg tilbake i treningen igjen 🫣😅) 💡 Tenk gjennom hvorfor du lærer hunden et nytt triks – hva får hunden egentlig ut av det? ​ Når dere trener på et nytt triks, må hunden samarbeide med deg og bruke hodet – uansett hvilket triks det er. Det gir både mental stimulering og styrker relasjonen mellom dere. Når et triks, som for eksempel å gi labb, er innlært og går på autopilot, trenger hunden ikke lenger å tenke på samme måte som under selve innlæringen. ​ Så – hva får hunden egentlig ut av å gi labb? Kanskje en godbit? Det er fint det, men triks kan også brukes på en mer meningsfull måte. Tenk om du kan bruke triks som verktøy for å gi hunden mer medbestemmelse og trygghet i hverdagen. ​ For eksempel: I ulike situasjoner kan du spørre hunden « Er du klar? », mens du holder frem hånden. Dersom hunden da gir labb, kan det bety «ja» – og så klipper du en klo, løfter den opp eller går ut på tur. Hvis hunden ikke gir labb, betyr det « nei ». Du kan også lære inn et annet signal som betyr « nei » eller « jeg er ikke klar ». ​ På denne måten blir triks mer enn bare underholdning – de blir en måte for hunden å kommunisere og ta del i eget liv på. ​​ Det å lære nye triks skal være gøy – både for deg og hunden. Det er viktig at hunden får oppleve mestring underveis. Hvis den virker usikker eller ikke helt forstår hva du ønsker, kan det være lurt å ta et skritt tilbake og senke kravene litt.   I tillegg bør triks trenes i ulike omgivelser. Et triks som sitter perfekt i stua, fungerer kanskje ikke like godt ute blant nye lukter og forstyrrelser. Mange hunder ønsker f.eks. ikke å sette seg ned ute i vått gress. Start derfor enkelt når dere øver ute for første gang – bygg opp trygghet og forståelse på samme måte som dere gjorde inne.

Hva er belønningsbasert hundetrening, hvorfor fungerer det så godt, og hvorfor burde det være den naturlige måten å jobbe på med hundene våre. Det er en effektiv og etisk form for trening som styrker båndet mellom hund og eier.

Her er mine beste tips for hva du bør tenke godt gjennom! Forberedelser Tenk over " hva kan jeg tilby en hund ?" Hva slags rase bør du velge ut fra hva du kan tilby den? Ikke tenk utseende, tenk på hva hunderasen er avlet for å gjøre, og om du kan tilby den det (slik at hunden får dekket sine behov, og ikke kjeder seg og finner på unødvendige sprell/"adferdsproblemer") Les deg godt opp på rasene du vurderer Tenk gjennom om du ønsker valp eller adopsjon Når man vurderer å få hund, er det viktig å tenke gjennom forskjellene mellom å skaffe seg valp og å adoptere en voksen hund. En valp gir muligheten til å forme atferd og rutiner fra starten av, men krever også svært mye tid, tålmodighet og konsekvent trening. Valper må læres alt fra renslighet til grunnleggende lydighet, og de trenger tett oppfølging gjennom hele oppveksten. Å adoptere en hund kan være et svært godt alternativ. Mange voksne hunder har allerede grunnleggende trening, og man får ofte god informasjon om hundens personlighet og behov fra omplasseringsorganisasjonen. Det kan også være en fin måte å gi et nytt hjem til en hund som trenger en ny start. Samtidig må man være forberedt på at en voksen hund kan ha med seg erfaringer og vaner som krever tid og tilpasning. Jeg anbefaler å sjekke ut FOD-gården om du vurderer å adoptere en hund - denne gården drives belønningsbasert). Uansett hva man velger, er det viktig å vurdere egen livssituasjon, tid, økonomi og hva slags hund som passer best inn i hverdagen. Målet bør alltid være å gi hunden et trygt, stabilt og varig hjem. Finn en oppdretter eller flere, og prat med dem - still spørsmål om hvordan dem jobber med valpene, og moren til valpene, før dem skal i nytt hjem. Det finnes dessverre mennesker som importerer valper ulovlig til Norge, ofte under dårlige og utrygge forhold. For å unngå å støtte slik virksomhet er det viktig å være oppmerksom og kritisk når man skaffer seg hund. Hent aldri en valp på en parkeringsplass, veikant eller andre tilfeldige møtesteder. Seriøse oppdrettere inviterer deg hjem slik at du kan se forholdene valpene vokser opp i, møte moren og få et inntrykk av trygghet og god omsorg. Å kjøpe valp på riktig måte beskytter både dyrene og deg som ny hundeeier. Sjekk opp forsikring og hva den vil koste Sjekk opp valpekurs, unghundkurs eller andre interessante kurs og hva det vil koste (jeg anbefaler f.eks. GoodDog (Oslo) som jobber belønningsbasert). Mica (10 uker gammel) og Wilma slapper av i valpebingen 💰 Økonomi En hund kommer i ulike former og størrelser. En stor hund spiser mer enn en liten hund, men en liten hund kan være mer utsatt for tannproblemer. Når det kommer til økonomi bør minst følgende være på plass: Forsikring! Med riktig forsikring for din hund kan mye bli dekket om uhellet skulle inntreffe. Husk at forsikring har ulike priser basert på blant annet rase og hundens alder. Egen buffer Uhell, skader, ulykker eller sykdom kan kommer brått på. Veterinær og dyresykehus kan være dyrt, spesielt om uhellet skjer en søndag kveld. Mat, godbiter og bein Dette er løpende utgifter, hver måned, som er lurt å ha oversikt over. Sett opp en liste over fôr som passer til hunden og hva det koster i måneden. Sett opp et budsjett for hvor mye du kommer til å bruke på godbiter og bein ila. en måned (det går med mange godbiter til trening med valp) Utstyr Sett opp en liste på hva du trenger når hunden kommer (matskål, sele, kobbel, navne-tag, dekken, bilbur, hundeseng, klosaks, hundeposer, førstehjelpsutstyr, tannbørste og tannkrem etc.). Sele og dekken må byttes i takt med at valpen vokser. Lag en liste over hva hunden trenger av utstyr gjennom året - løpende kostnader (sele, kobbel, dekken, potesokker, potesalve, hundeposer, tannbørste og tannkrem etc.) Lag en liste over hva du trenger av utstyr gjennom året (trekk-belte, gode sko, klær til all slags vær) Her er en oversikt over mine største, faste utgifter (til to hunder på 2 og 6 år) Hva Pris per mnd Pris per år Forsikring 1100 13200 Mat 1100 13200 Godbiter og tyggebein 400 4800 Utstyr og leker 800 9600 Veterinær 100 1200 Tilsammen 3500 42000 👍 👎 Fordeler og ulemper Lag en liste over fordeler og ulemper med hund i hus (dem neste 15 årene) Hva blir bra? Det er flest hverdager, og hvordan ser du for deg hverdagen med hund? Lar det seg kombinere med jobb, studier eller andre hobbyer og interesser du har? Tid - har du tid til en hund? Sett deg godt inn i hvilken rase du ønsker, og om du har tid og ressurser til å gi den det den trenger. En hund som er mye hjemme alene kan by på problemer... Er det noe du tenker blir utfordrende? Hvordan får du løst disse utfordringene? Hvor ofte trenger du hundepass? Og har du noen som gjerne vil hjelpe? Lag en liste og spør folk på listen om dem kunne tenke seg å passe, og ev. hvor mye. Hva skjer om hunden har/får separasjonsangst? Får du ordnet pass eller at du er mer hjemme?