Søkeresultater

Svaret er egentlig ganske enkelt - det kommer an på hunden. Wilma og Mica er basenjier – en rase som opprinnelig kommer fra Afrika og har lite pels. De er ikke laget for norsk vinter, minusgrader og snø. Den mangler den tykke, isolerende underullen mange nordiske raser har. Det betyr at kulda trenger raskere gjennom – spesielt når det blåser eller er fuktig. Hunder er forskjellige Noen hunder er skapt for vinter. De har tykk pels og masse underull som fungerer som en naturlig dyne. Tenk polarhunder som kan sove i snøen uten å blunke. Andre – som Wilma og Mica – fryser raskere og trenger litt ekstra hjelp for å holde varmen. Små hunder har dessuten en ekstra utfordring - de er nærmere bakken. Og når bakken er dekket av snø og kulda legger seg lavt, er det faktisk kaldere der nede enn vi ofte tenker over. Kulda kryper opp fra bakken og rett inn i kroppen. Hvordan vet du om hunden fryser? Hunder sier det ikke med ord – men de viser det tydelig: Skjelver eller dirrer Løfter potene ofte Trekker halen tett inn Vil snu raskt og gå hjem Blir stiv i bevegelsene Da er det ikke “pyntesyke”. Da er det kaldt. Du kan kjenne på innsiden av ørene og på magen. Kjennes huden kald ut over tid, er det et tegn på at hunden taper varme. Så – skal hunden ha klær? Ja – hvis den fryser . Det handler ikke om mote. Det handler om komfort, helse og omsorg. En god vinterdress eller genser kan: Holde muskulaturen varm Forebygge stivhet og smerter Gjøre turen hyggeligere Redusere risiko for nedkjøling Spesielt viktig er det for: Små raser Korthårede raser Eldre hunder Valper Hunder med lite underull Hunder med sykdom eller lav fettprosent Men hva med de som ikke trenger klær? En husky i full vinterpels trenger ikke ullgenser. Faktisk kan for mye klær gjøre at enkelte raser blir overopphetet. Poenget er enkelt - se hunden foran deg. Ikke naboens hund. Ikke hva andre mener. Din hund. Husk å trene på det For mange hunder er det uvant å få noe over hodet eller rundt beina. Tren positivt og rolig: La hunden lukte på plagget Belønn små steg Øv inn rolig påkledning Gjør det til en naturlig del av tur-rutinen Det samme gjelder sele. Klær og utstyr skal føles trygt – ikke stressende. Så ja – noen hunder skal ha klær. Andre ikke. Det viktigste er ikke hva som ser “riktig” ut. Det viktigste er at hunden din har det bra. Se hunden. Kjenn etter. Tilpass. 🐶❄️

De koste seg – og la ikke igjen et eneste spor. Ingen var til stede da det skjedde, men vi oppdaget det raskt: Bollene som lå i en pose i bilen var plutselig sporløst borte. Det viste seg å være boller med rosiner... Rosiner (og druer) er giftige for hunder. Man vet fortsatt ikke helt hvilket stoff som forårsaker forgiftningen, men det kan i verste fall føre til akutt nyresvikt. Noen hunder kan bli alvorlig syke selv av små mengder. Hvor mange rosiner skal egentlig til før det er farlig? Det finnes dessverre ikke noe helt sikkert svar. Noen hunder tåler tilsynelatende små mengder uten symptomer, mens andre kan reagere kraftig på svært lite. Nettopp derfor tas det alltid på alvor. Veterinæren anbefalte brekningsmiddel uansett, fordi konsekvensene kan være så alvorlige. Jeg tok ingen sjanser. Jeg visste ikke hvor mye Mica eller Wilma hadde fått i seg – selv om jeg mistenkte at det var Mica som hadde vært mest ivrig. Og det stemte. Da brekningen startet, kom det opp store bollebiter fra Mica. Hos Wilma var det bare litt. Det var både en lettelse og en påminnelse om hvor fort det kan gå. Heldigvis gikk det bra denne gangen 💛

Hva slags rase er Basenji? Og hva er den avlet for å gjøre? Mange jeg møter på tur lurer på hvilken rase Wilma og Mica er. Det er ikke så ofte man ser denne rasen i Norge, så derfor tenkte jeg å skrive litt om den. Wilma og Mica er basenji  – en helt spesiell og fascinerende hunderase. Basenji regnes som en såkalt urhund, og er en av verdens eldste hunderaser. Rasen har sin opprinnelse i Sentral-Afrika, særlig i områdene rundt Kongo og Sudan, hvor den har eksistert i tusenvis av år. Avbildninger av basenjilignende hunder finnes også i oldtidens Egypt. Basenji ble brukt av lokale stammer som jakthund, spesielt til småvilt. De er raske, smidige og svært oppmerksomme. Rasen brukes faktisk fortsatt i deler av Afrika i dag som hjelp under jakt, særlig fordi den jobber stille og effektivt. Basenjien kom til England på slutten av 1800-tallet, men de første forsøkene på å etablere rasen der var ikke vellykkede. Det var først på 1930-tallet at man fikk importert friske hunder fra Afrika, og rasen ble videre utviklet og standardisert i England før den senere spredte seg til resten av Europa og USA. I dag er basenji registrert som en spisshund (FCI gruppe 5). Den er mer vanlig i Sverige enn i Norge, hvor den fortsatt regnes som en relativt sjelden rase. Basenjien er kanskje mest kjent for at den ikke kan bjeffe. I stedet lager den en spesiell lyd som ofte beskrives som en «jodlende» eller syngende lyd. Den har en elegant kroppsbygning, krøllet hale og kort, blank pels. Fargene er rød/hvit, sort/hvit, tricolor og brindle – alltid med hvite tegninger. Mange beskriver basenjien som litt katteaktig i oppførsel. Den er selvstendig, renslig, intelligent og kan være ganske sta. Samtidig knytter den sterke bånd til familien sin og har masse personlighet. Det er en spennende og aktiv rase som ikke passer for alle – men for oss er det helt riktig 🥰

Hvordan trene på dette, og hva kan det brukes til? Wilma, Mica og jeg var hos veterinæren for å ta vaksine i dag. Dette har pleid å gå ganske knirkefritt, men denne gangen hadde Mica lite lyst til å stå i ro – hun var rett og slett litt mer urolig enn vanlig. Av sikkerhetsmessige grunner vurderte vi å sette på en krage, noe vi har trent på hjemme i forkant. Men akkurat i dag ville Mica absolutt ingenting av dette, så hun fikk slippe 💛 Det minner meg om at vi må trene litt mer hjemme. Å få noe tredd over hodet er ikke naturlig for en hund. Det kan føles ubehagelig rundt ørene, og derfor krever det tid og tilvenning. Samtidig er det en nyttig ferdighet i mange situasjoner. Hvis du lærer hunden å stikke hodet gjennom en krage, blir det langt mindre skummelt hvis uhellet skulle være ute. En annen ting som hunden må ta hodet gjennom, er åpningen på en sele, og med samme fremgangsmåte som å trene på å ta hodet gjennom en krage, kan du trene på dette – noe som kommer til nytte hver eneste dag før tur. Jeg starter alltid treningen enkelt, slik at Mica opplever mestring. Først lager jeg en stor løkke på et kobbel, som jeg etterhvert kan gjøre mindre og mindre. Jeg trener til Mica forstår (og synes det er greit) å ta hodet gjennom. Etterhvert kan jeg bytte ut kobbel med en sele, og se om Mica syns dette også er greit.

Unghunden kan oppføre seg som en hormonell rakett med hørsel etter dagsform - det kan føles som å ha fått en ny hund. Ingenting er galt, og det hunden din trenger nå er kjærlighet, grenser, støtte og masse tålmodighet. Når unghunden går fra søt og samarbeidsvillig til sta og distrahert, er det lett å bli frustrert. Dette er helt normalt. Mellom 6 og 12 måneders alder skjer det mye med hunden din. Hormonene tar overhånd, fokus forsvinner, og plutselig er det alle andre ting  som er mer interessante enn deg. Unghunder tester grenser, blir lettere distrahert og kan reagere på ting som de ikke har brydd seg om tidligere. Dette er en mental utviklingsfase og kan sammenliknes med menneskers tenåringsfase. Ikke forvent at all trening sitter perfekt - ha tålmodighet - og hunden kan "glemme" det den har lært tidligere. ♀️ Første løpetid Tisper får som regel sin første løpetid mellom 6 og 12 måneder. Noen blir ekstra følsomme, andre trekker seg tilbake eller virker forvirret. Løse hannhunder kan dukke opp fra "ingensteds", så pass ekstra godt på! ♂️ Hannhund i hormonrus Når testosteronet slår inn, blir mange hannhunder mer opptatt av å markere, snuse og "flørte". Noen kan bli tøffere i møte med andre hunder – ofte for å skjule usikkerhet. Finn trygge lekekamerater og gi hunden god støtte i sosiale situasjoner. Utløp for energi Unghunder trenger mer enn bare fysisk aktivitet. Varier turene, gi mentale utfordringer og bygg relasjonen gjennom lek og samarbeid. Vær stødig og tålmodig Du vil kanskje få råd om å "sette hunden på plass", men det viktigste nå er at du er trygg og forutsigbar. Straff og frustrasjon gjør ofte vondt verre. Hunden din trenger kjærlighet, grenser og masse støtte akkurat nå. 🧘 Hold ut – det går over! Unghundtiden kan være intens, men det er bare en fase. Med tålmodighet og positiv forsterkning bygger du en trygg og stabil voksenhund. Og husk: Du gjør en god jobb 💛 Det finnes kurs som er lagt opp spesifikt for unghunder - sjekk ut f.eks. GoodDog, som kun jobber belønningsbasert.

Hva trenger vi før valpen kommer? Litt avhengig av hvilken rase du har valgt, vil behovene kunne variere – men alle valper trenger en grunnleggende utstyrspakke før de flytter inn i sitt nye hjem. Det handler om mer enn bare matskål og sele; du skal legge til rette for trygghet, læring og gode vaner fra første dag. ​ Kanskje trenger du også noe nytt selv? Gode sko, regntøy, eller kanskje en grind for å skjerme visse rom i huset? Å være godt forberedt gjør overgangen lettere – både for deg og for valpen. På denne siden har jeg samlet det viktigste du bør ha klart, samt noen ekstra tips som kan gjøre hverdagen enklere den første tiden. Grunnleggende utstyr 💡 Kjøp sele og ikke halsbånd. Nakken/halsen til hunden er ikke spesielt utviklet for å bli dratt og trukket i. Et halsbånd kan raskt gi skader på hundens hals (muskelstrekk i nakken, press/skader på luftrøret, skade på skjoldbruskkjertelen). Tenk om du måtte gå i bånd? Ville du foretrukket halsbånd eller sele? 🐶 Sele Velg en lett og justerbar variant som passer små valper. Det kan være smart å kjøpe inn et par ulike størrelser, ettersom valper vokser raskt og kan vokse ut av selen i løpet av få uker. Du trenger ikke alltid kjøpe det dyreste – valper kan være uforutsigbare og noen biter gjerne på både seler, bånd og senger. Sjekk gjerne bruktsider som finn.no ; der finner du ofte godt brukt valpeutstyr til en rimelig penge. Det gjør det litt mindre surt om noe skulle bli ødelagt i løpet av valpetiden. 🐕 Bånd/kobbel med strikk Et vanlig bånd til tur (3-5 m langt) - store, sterke hunder trenger kortere bånd (slik at du har god kontroll på den). Du trenger også en langline til trening, utforskning og turer i skogen eller på fotballbanen. Bånd med strikk er det beste, men det finnes korte strikker som kan brukes som en forlenger, mellom sele og bånd. Jeg vil ikke anbefale Flexi-kobbel. Det kan virke praktisk, men er lite egnet for valper og hunder i trening. Siden båndet hele tiden justerer lengden, lærer ikke hunden hvor langt den faktisk kan gå, noe som gjør det vanskeligere å lære båndrutiner. De tynne linene kan lett vikle seg rundt bein og gi brannsår eller kuttskader. I tillegg gir flexi-kobbel dårligere kontroll i farlige situasjoner, som hvis hunden bykser ut mot veien. Et fast kobbel er tryggere og bedre for både opplæring og sikkerhet. 🛏️ Hundeseng eller teppe Et trygt og komfortabelt sted hvor valpen kan trekke seg tilbake. Lær hunden at når den ligger der så får den være i fred. Ikke ta på valpen når den ligger der, uansett hvor mye det måtte friste. Husk også å lære alle i husstanden, og besøkende, denne regelen. 🍽️ Matskåler og vannskål Gjerne i rustfritt stål eller keramikk, som er lette å rengjøre og står stødig (antiskli under skålen eller en matte til å ha under skålene). 💡 Tips! Dropp gjerne matskål og server maten utendørs på gresset eller på tur i skogen (hunder som finner maten selv opplever mestring). En slow feed skål kan være fint dersom valpen spiser fort, eller sliter med oppblåst mage og dårlig fordøyelse. Skålen gir også hunden litt mer mental stimulering enn en vanlig matskål. 🦴 Valpefôr Fôr som er tilpasset valpens alder, størrelse og behov (snakk gjerne med oppdretter og bruk samme fôr den første tiden). 💩 Poser til å plukke opp etter hunden En nødvendighet på tur! Ta gjerne med en ekstra og plukk opp etter andre som kanskje har glemt pose - hjelpe hverandre 👍 En hundeposeholder kan også være kjekt å ha, så du slipper du å bære posen til du finner en søppelkasse. 🧦Potesokker Kjekt å ha til kalde dager eller dersom hunden får et sår på poten som bør beskyttes.  ❄️ Har du en hund med ingen eller lite pels? Da kan det være kjekt å kjøpe dekken til årstiden hvor du får valpen (til regnvær, kaldt vær etc.). En valp vokser fort, så det kan være lurt å finne dekken på finn.no . I Hundens Helt nettbutikk finner du flere praktiske produkter som gjør turen enklere. Trening og stimulering 🎾 Biteleker og tyggeleker Viktig for tannfelling og for å unngå at valpen tygger på møbler. 🧠 Aktivitetsleker Som f.eks. snusematter eller enkle puslespill, for mental stimulering. 🍬 Godbiter og bein (naturlig er best) Små, myke og smakfulle belønninger som er perfekte til innlæring og kontakttrening. Som kos vil jeg anbefale kyllingføtter (fås kjøpt i frysedisken) - litt ekkelt å servere, men det er både sunt og godt for hundene. 👛 Godbitveske Kjekt å ha for å ha enkel tilgang på godbiter når du trener. Det finnes mange varianter (og du finner mye fint på finn.no) 🛎️ Klikker For deg som vil trene med klikkertrening. For hjemmet 🚧 Valpegrind eller kompostgjerde Kan brukes til å begrense valpens område i starten. 🧺 Tepper og håndklær Til å ha i bilen, i buret eller til å tørke poter etter tur. 🌦️ Gode sko og klær til all slags vær (til deg) ❄️ Brodder til vinteren (spesielt om du har en hund som drar i båndet) Transport og trygghet 🚗 Transportbur eller bilsele Valpen skal sikres forsvarlig i bil. 🏠 Valpebur (valgfritt) Noen bruker dette som et trygt "hi" og hjelp i renslighetstreningen. Førstehjelp og pleie 🏥 Førstehjelpsutstyr - For små uhell og sår (sårvask, kompresser, etc.). 🧴 Mild valpesjampo, kloklipper og børste – til pelsstell og tilvenning til håndtering. 🐾 Flåttpinsett/flåttfjerner – spesielt viktig i flåttutsatte områder. 🦟 Myggspray 🧴 Potesalve – beskytter mot tørre og sprukne poter, særlig vinterstid.

🏆 Mål for øvelsen: Hunden går mellom beina mine når jeg sier " mellom ". Hva kan det brukes til? Dette er en øvelse som kan være veldig praktisk å kunne. Når du tar kollektivtransport, eller står på et sted hvor du ønsker at hunden skal stå trygt mellom beina dine. Det er et sted hvor hunden kan føle seg trygg, og kan stå helt i fred (ingen skal hilse på hunden når den står der). Forberedelser Jeg starter med å finne ut hvilket signal jeg ønsker - " mellom ". Det er viktig å velge et kort ord eller en lyd som alle som trener hunden kan. Start treningen på et kjent sted, gjerne i stua. Jeg trener alltid med et godt underlag, og hundene bestemmer om dem vil trene eller ikke. Døren til rommet er åpen og dem kan gå hvis dem ønsker. Tren korte økter, og ha det gøy sammen 🤩 Så starter vi treningen! Jeg starter med å veilede Mica med targethånd og godbit. Jeg inviterer Mica til å følge godbiten rundt det ene beinet og så mellom beina. Jeg sier ingenting i dette steget i treningen, kun " bra " som en belønning, sammen med godbit når hun gjør rett. 💡 Dersom hunden ikke blir med helt rundt, kan du starte med enklere steg - f.eks. at hunden bare går på siden av deg. Eller tren mer targethånd, slik at hunden forstår at det lønner seg å følge etter. Når Mica følger godbiten og blir med mellom beina, tester jeg samme bevegelse med targethånd, uten godbit. Når Mica følger hånda mi mellom beina får hun en godbit etterpå, og jeg sier "bra!" med lys og positiv stemme. 💡 Gå tilbake et steg om hunden syns det blir vanskelig. Når Mica forstår at det lønner seg å følge hånda mi, legger jeg til stemmesignalet " mellom ". Jeg repeterer 5-10 ganger. Etter noen repetisjoner prøver jeg å bruke stemmesignal, og mindre bevegelser med target-hånd, men jeg hjelper litt til om hun ikke forstår helt. Du trenger ikke trene så lenge om gangen, og avslutt alltid øvelsen med mestring 💛 Jeg avslutter alltid øvelsene med å si " ferdig " og bruke et tydelig håndsignal som viser at vi er ferdige. Så slenger jeg ut et lite godbitsøk, slik at vi får en fin avslutning. 💡 Hunder lærer ofte kontekstavhengig. Det vil si at de knytter det de lærer til mange detaljer i miljøet rundt – som hvor du står, hvilken vei du vender, hva du har på deg, hvilke møbler som er i rommet, lydene de hører, osv. Når disse endres, kan det føles som en helt ny situasjon for hunden, selv om oppgaven er den samme.

🦴 Giftig mat for hunder Disse matvarene bør aldri gis til hunder, da de kan være skadelige eller livstruende: Sjokolade (inneholder teobromin) Løk og hvitløk (i alle former – gul-/rødløk, purreløk osv. - fersk, stekt, tørket) Druer og rosiner (kan gi akutt nyresvikt) Avokado (inneholder persin) Xylitol (søtningsmiddel i tyggegummi og godteri – gir blodsukkerfall) Koffein (kaffe, te, energidrikker) Alkohol Deig med gjær (hever i magen og produserer alkohol) Macadamianøtter Krydret og fet mat (kan forårsake bukspyttkjertelbetennelse) ​ Her er Mica sliten etter å ha fått brekningsmiddel hos veterinær. Hun delte nemlig 3 rosinboller med Wilma! Dersom hunden får i seg bare én rosin er det anbefalt å ta kontakt med veterinær og få brekningsmiddel så raskt som mulig (og innen 5 timer), fordi konsekvensene av å ikke gjøre det er så store (kan føre til akutt nyresvikt). Ofte ser man ikke symptomer fra forgiftning (oppkast og diaré) før flere timer etter inntaket. Dersom hunden ikke vider noen symptomer etter 3 dager, og ikke har høyere nyre-verdier, så vil den nok ikke få noen symptomer. I dette tilfelle var jeg usikker på hvilken hund som hadde fått i seg mest og hvem som hadde fått i seg rosiner, så begge hundene fikk behandling. 🍄 Giftige sopper for hunder Hunder kan få i seg sopp på tur – her er noen av de farligste soppene: Rød fluesopp (giftig for både mennesker og dyr) Panterfluesopp Grønn fluesopp (meget giftig, kan føre til organsvikt) Spiss giftslørsopp Hvit fluesopp Brun ringløs slørsopp Falsk kantarell (ikke alltid dødelig, men kan gi alvorlige symptomer) 💡 Det kan være vanskelig å skille giftige sopper fra ufarlige – kontakt veterinær ved mistanke! ​ 🌿 Giftige planter for hunder Mange hage- og potteplanter er farlige for hunder, også i små mengder: Liljer (særlig giftig for katter, men også hunder kan reagere) Valmue Tusenfryd Revebjelle (inneholder hjertegift) Eføy Julestjerne Kristtorn og misteltein Hortensia Rhododendron og asalea Liljekonvall Tomatplante (blad og stilk) Aloe vera (planten, ikke gelen)

🏆 Mål for øvelsen: Wilma og Mica går rundt sin egen akse mot venstre når jeg sier " rundt ", og rundt sin egen akse mot sin høyre når jeg sier " spinn ". Hva kan det brukes til? Dette er en nyttig øvelse, fordi den gir meg mulighet til å følge med på hvordan hundene beveger seg. Jeg kan for eksempel se om de beveger seg likt begge veier, eller kanskje oppdage om Wilma eller Mica virker litt stiv i nakke eller rygg. Forberedelser Jeg starter med å finne ut hvilke signaler jeg ønsker - " rundt " (mot hundens venstre) og " spinn " (mot hundens høyre). Det er viktig å velge korte ord som skiller seg litt fra hverandre ("rundt" og "snurr" kan høres litt like ut for en hund). Jeg trener på ett signal om gangen, og starter med " spinn ". Start treningen på et kjent sted, gjerne i stua. Jeg trener alltid med et godt underlag, og hundene bestemmer om dem vil trene eller ikke. Døren til rommet er åpen og dem kan gå hvis dem ønsker. Tren korte økter, og ha det gøy sammen 🤩 Så starter vi treningen! Jeg har fokus på Mica, men Wilma ville også være med. Det enkleste er å trene én hund, så jeg gir Wilma noen større godbiter som hun kan kose seg med, litt på siden. Jeg velger å starte med " spinn ", og holder en godbit i hånda, som jeg lokker Mica rundt med, mot sin høyre side. Når Mica har gått en runde gir jeg henne godbiten. Jeg sier ingenting i dette steget i treningen, kun " bra " som en belønning når hun gjør rett. 💡 Dersom hunden ikke blir med helt rundt, kan du starte med enklere steg - f.eks. at hunden bare snur litt på hodet til riktig side. Og hvis hunden ikke blir med videre rundt, kan det være et tegn på at den har vondt et sted. Når Mica følger godbiten og blir med helt rundt flere ganger, tester jeg samme bevegelse, men uten godbit i hånda. Når Mica følger hånda mi rundt får hun en godbit etterpå. 💡 Gå tilbake et steg om hunden syns det blir vanskelig. Når Mica følger hånda mi, uten godbit flere ganger, lager jeg mindre og mindre bevegelse med hånda. Jeg legger på signalet " spinn ". Når Mica står litt fast, hjelper jeg henne med større bevegelse igjen (går et steg tilbake). Du trenger ikke trene så lenge, og avslutt alltid øvelsen med mestring 💛 Jeg opplever at Mica mestrer øvelsen godt på dette tidspunktet i treningen, og siden vi har trent en liten stund, velger jeg å avslutte. Jeg avslutter alltid øvelsene med å si " ferdig " og bruke et tydelig håndsignal som viser at vi er ferdige. Vi skal fortsette å jobbe med kommandoene " spinn " og " snurr ". Neste steg blir å trene på at Mica gjennomfører bevegelsen med stadig mindre hjelp fra meg. Målet er at hun etter hvert skal kunne snurre rundt kun på verbal kommando, uten behov for håndsignal. Når øvelsen sitter godt hjemme i stua, vil jeg begynne å generalisere den – altså trene i ulike miljøer og situasjoner, slik at Mica forstår kommandoen uansett hvor vi er. 💡 Hunder lærer ofte kontekstavhengig. Det vil si at de knytter det de lærer til mange detaljer i miljøet rundt – som hvor du står, hvilken vei du vender, hvilke møbler som er i rommet, lydene de hører, osv. Når disse endres, kan det føles som en helt ny situasjon for hunden, selv om oppgaven er den samme.

Fra valg av rase og oppdretter, og om valpen 0-6 måneder Valg av rase Når vi vurderer å skaffe oss hund, dukker det opp mange spørsmål – og et av de viktigste handler om valg av rase. Hva legger vi egentlig vekt på? Er det utseendet som avgjør? Eller har vi et bestemt bruksområde i tankene – som jakt, hundekjøring, gjeting eller selskap? Kanskje har vi en drøm om å stille ut hunden, eller ønsker å drive med en hundesport som agility, lydighet eller spor? Det kan også hende at vi ubevisst lar oss påvirke av hva som er vanlig der vi bor – kanskje har "alle" i nabolaget samme rase, og det føles naturlig å følge strømmen.​ Dette er helt vanlige spørsmål å stille seg, men det aller viktigste spørsmålet er kanskje: Hva kan du tilby en hund? Når du er ærlig med deg selv om hva slags liv du kan gi, blir det lettere å snevre inn valget. Har du tid og energi til en aktiv rase med stort behov for mosjon og mental stimulering? Eller passer det bedre med en roligere hund som trives med en rolig hverdag og korte turer?​   Når du vet hvilke rammer og ressurser du har å tilby, kan du begynne å se på ulike raser – hva de opprinnelig er avlet for å gjøre, og hvilke behov de har. Det gir et mer realistisk og bærekraftig grunnlag for å velge riktig hund for deg og din livsstil. Det blir et bedre liv for både hunden og deg - og alt ligger tilrette for at du kan være hundens helt 🦸🏼‍♀️​   Selv om hunderaser er avlet frem for å ha visse egenskaper og bruksområder, er det viktig å huske at hver hund er et individ. Det finnes mange rase-typiske trekk – for eksempel at border collien gjerne er svært lærevillig og aktiv, at labradoren ofte er sosial og matglad, eller at malamuten kan være selvstendig og utholdende. Slike trekk gir en god pekepinn på hva slags atferd og behov man kan forvente, men de er ingen garanti.​   Å velge en rase gir deg en viss retning, men det betyr ikke at du automatisk får en hund med “oppskrift”. En rolig rase kan ha et individ med mye energi, mens en aktiv brukshund kan ende opp med å være uvanlig avslappet. Miljø, oppdragelse, stimulering og genetisk variasjon innen rasen spiller også en stor rolle i hvordan hunden blir.​   Det er derfor lurt å ha både realistiske forventninger og en åpen innstilling. Kjennskap til rasens egenskaper gir et godt grunnlag, men vær forberedt på at du må møte akkurat din hund med nysgjerrighet og tilpasning. Valg av oppdretter Når du har funnet en rase som passer deg og din livsstil, er neste store og viktige steg å velge riktig oppdretter. Mange tenker først og fremst på helse og papirer, men det handler også om langt mer enn det – nemlig om hvordan valpen din får den aller første perioden i livet. ​ En god oppdretter legger vekt på både fysisk og mental helse hos avlsdyrene. For eksempel er det avgjørende at tispa – hundemoren – er trygg, rolig og har et stabilt miljø rundt seg før fødsel. Dersom tispa opplever stress, som for eksempel å bli flyttet til et nytt sted tett opp mot fødsel, kan det påvirke valpene allerede mens de ligger i magen. Stresshormoner overføres fra mor til valp, og dette kan i verste fall gi utslag i valpenes framtidige temperament og stressmestring.​​ En ansvarlig oppdretter vil derfor sørge for rolige, forutsigbare omgivelser, godt tilsyn, og god sosial kontakt – både før og etter fødsel. Det gir valpene et tryggere utgangspunkt og bedre forutsetninger for å utvikle seg til stabile, trygge familiehunder. ​ For enkelte raser er det ekstra viktig å være nøye med valg av oppdretter – spesielt de rasene som er kjent for å ha vært utsatt for mye feilavl. Dette kan gjelde både fysiske problemer, som pustevansker eller leddplager, og mentale utfordringer som nervøsitet eller aggressivitet. I slike tilfeller er det helt avgjørende å velge en oppdretter som jobber målrettet med helse, gemytt og funksjonalitet – ikke bare utseende. En seriøs oppdretter vil kunne dokumentere helseundersøkelser, vise til stabile linjer, og være åpen om både styrker og svakheter i rasen. ​ Et godt utgangspunkt for å finne en bra oppdretter er å kontakte den offisielle raseklubben for rasen – disse er som regel tilknyttet Norsk Kennel Klub (NKK) og har ofte lister over godkjente eller anbefalte oppdrettere. Raseklubber sitter også på mye kunnskap om hva du bør være oppmerksom på når det gjelder helse, gemytt og typiske utfordringer innenfor rasen. ​ I tillegg bør du gjøre litt egen research: Be om å få møte både valpene og foreldredyrene, spesielt mor. Still spørsmål om helseundersøkelser, som HD/AD-røntgen, øyelysning eller gentester – alt etter hva som er vanlig for rasen. Spør hvordan valpene vokser opp – får de være inne i huset med familien? Er de vant til lyder, mennesker og hverdagsliv? Vær også obs på magefølelsen din – virker oppdretteren åpen, kunnskapsrik og interessert i hvordan du vil gi valpen et godt liv?   En seriøs oppdretter stiller også krav til deg som kjøper, og er gjerne mer opptatt av å finne riktig hjem enn å "selge unna" valpene raskt. Det er et godt tegn. Valpen 0-6 måneder Valpetiden er en utrolig viktig og spennende fase, der grunnlaget for hundens videre liv legges. Fra fødsel til seks måneders alder skjer det enorme forandringer – både fysisk, mentalt og sosialt.​ I de første ukene (0–3 uker) er valpen helt avhengig av moren. Den er blind og døv ved fødsel, og bruker mesteparten av tiden på å sove og die. Rundt tre ukers alder åpner valpen øynene, hørselen utvikles, og den begynner så smått å utforske verden.​   Mellom 3 og 8 uker går valpen inn i en viktig sosialiseringsfase. Den lærer seg å samhandle med søsken, mor og mennesker. Den oppdager ulike lyder, lukter, underlag og gjenstander – og det den opplever nå, legger grunnlaget for hvordan den håndterer nye situasjoner senere. Derfor er det viktig at oppdretteren gir valpene trygge, men varierte erfaringer i denne perioden. Still gjerne oppdretter spørsmål om hva hen gjør i denne fasen. Du kan også spørre pent om oppdretter kan trene inn f.eks. kontaktlyd hver gang valpene får mat eller godbiter.   Når valpen flytter til sitt nye hjem, vanligvis fra 8 ukers alder, starter en ny og sårbar fase. Den skal finne trygghet med sin nye gjeng, bli kjent med nye rutiner og begynne å lære grunnleggende ferdigheter. Mellom 8 og 16 uker er valpen ofte uredd og ekstra mottakelig for inntrykk, så dette er en perfekt tid for å introdusere den for ulike miljøer, mennesker, lyder og korte turer – i trygge rammer. Dette vinduet lukkes ved 16 ukers alder, så det grunnlaget du legger her tar valpen med seg resten av livet.​ Valpen sover også veldig mye, mellom 18-20 timer i døgnet.   Etter 16 uker kan mange valper oppleve en “usikkerhetsfase” eller fryktperiode, hvor ting som tidligere virket trygt plutselig kan bli skummelt. Da er det viktig å møte valpen med ro, støtte og tålmodighet – ikke tvinge den, men la den få utforske i sitt tempo.​   Når valpen nærmer seg 6 måneder er den "tenåring" - puberteten melder seg. Valpen kan bli mer selvstendig, teste grenser og “glemmer” det den har lært. Det er helt normalt – men her gjelder det å være konsekvent, bruke positiv forsterkning og fortsette treningen på en trygg og tydelig måte.