Søkeresultater

Heteslag hos hund – livsfarlig overoppheting I motsetning til mennesker, som svetter over hele kroppen for å regulere temperaturen, har hunder begrensede måter å kvitte seg med varme på. De regulerer kroppstemperaturen hovedsakelig gjennom pesing, og svetter kun litt via potene. Dette gjør dem ekstra utsatt for heteslag, spesielt i varmt vær eller etter kraftig aktivitet. ​ Tegn på at hunden kan være overopphetet: Kraftig pesing Overdreven sikling Rask og anstrengt pust (hyperventilering) Røde, tørre slimhinner Høy puls Uro eller forvirring Ustø gange Oppkast og/eller diaré Kollaps eller bevisstløshet Tegn på sirkulasjonssvikt eller sjokk Hva bør du gjøre om du mistenker heteslag? Flytt hunden til et kjølig sted umiddelbart og gi den tilgang til rent, kaldt vann – men ikke tving den til å drikke. Begynn å kjøle ned kroppen ved å dusje eller helle temperert vann forsiktig over hunden (ikke over hodet), særlig over mage, lår og poter. Ikke bruk iskaldt vann, da dette kan føre til nedkjølingssjokk og forverre tilstanden. ​ Om du har et termometer, kan du måle kroppstemperaturen (normaltemperatur ligger rundt 38–39°C). Følg med underveis, og stopp nedkjølingen når temperaturen nærmer seg normalt nivå. ​ Viktig: Selv om hunden ser ut til å komme seg, bør du alltid kontakte veterinær. Heteslag kan gi alvorlige, usynlige skader på indre organer, som først blir tydelige etter noen timer. 💡 Vær forsiktig med å kaste ut godbitsøk ute på varme sommerdager. Hunden lukker munnen for å lukte/søke, og da vil den ikke kunne regulere kroppstemperaturen gjennom pesing.

Gå en tur i skogen Hva gjør skogen og naturen med oss? Og hvorfor er det bra for hunden?    ​Å gå tur i skogen er noe av det fineste du kan gjøre sammen med hunden din. Det handler ikke bare om å bevege seg, men om alt hunden får oppleve underveis. I skogen skjer det noe helt spesielt – det er som om skuldrene senker seg. Luktene fra trær, dyr og jord gir hundens sanser masse å arbeide med. Hunden snuser, lytter, følger spor og bruker hodet på en måte som er umulig i en travel gate eller på et fortau. ​ Mental stimulering er utrolig viktig for hunder. Når de får bruke sansene sine fritt, dempes stress og uro, og mange hunder blir roligere og mer tilfredse hjemme. Skogen byr også på naturlig variasjon i terreng – opp og ned bakker, røtter, steiner og stier – som gir god fysisk trening og styrker muskler og ledd på en naturlig måte. Det gir ikke bare bedre fysisk helse, men hjelper også på selvtilliten når hunden mestrer nye utfordringer i naturen. For meg er skogsturene blitt en fast rutine – ikke bare for å gi hundene mosjon, men fordi jeg ser hvor mye det gjør for humøret til hundene. Dem virker rett og slett gladere, mer balansert og fornøyd. Og som bonus får jeg en roligere og mer harmoniske hunder  hjemme i sofaen etterpå. Godbit-søk og uteservering Hunden bør få bruke nesa! ​ Det er lett å tenke at en tur er nok for å aktivisere hunden – men for mange hunder er det vel så viktig å få bruke hodet som beina. Mental stimulering er en nøkkel til et mer balansert og tilfreds hundeliv. En enkel og effektiv måte å gi hjernen arbeid på, er gjennom godbitsøk. ​ Å la hunden lete etter godbiter, mat eller leker gir mye mer enn bare belønning – det er trening i konsentrasjon, problemløsing og bruk av luktesansen, som er hundens aller sterkeste sans. Når hunden får jobbe med å finne noe selv, aktiveres den på en måte som gir mestringsfølelse og ro. Ofte ser man at hunder blir mer slitne og fornøyde etter ti minutter med nesearbeid enn etter en halvtimes tur i bånd. ​ Godbitsøk kan legges til hvor som helst: i stua, i hagen, på en gresslette eller langs gangstien. Du kan gjemme små godbiter bak møbler, under løv, mellom busker eller bare spre dem utover bakken. Det trenger ikke være avansert – det viktigste er at hunden får bruke nesa og oppleve gleden av å finne noe selv.   For mange hunder gir dette en helt annen ro i hverdagen. Det bygger selvtillit, reduserer frustrasjon og gir et naturlig utløp for behovet for å utforske og jobbe. Å la hunden bruke hjernen sin aktivt hver dag, selv i små doser, kan ha stor effekt på både trivsel og atferd. La hunden ta valg 💡 En hund som får ta valg i hverdagen – som å bestemme vei på tur, velge liggeplass, si nei til kontakt eller få pause når den trenger det – får styrket både selvtillit og mestringsfølelse. Den lærer at den har innflytelse på omgivelsene sine, og det gir trygghet. Du kan lese mer om å la hunden ta valg her . I Hundens Helt nettbutikk har jeg sammenleggbar matskål med lokk som gjør det enkelt å ta med hundens mat ut på tur. Stressfri trening Er hunden din stresset hos veterinæren – eller allerede på vei dit? Mange hunder synes det er ubehagelig å være hos veterinær eller hundefrisør. Det kan skyldes tidligere negative opplevelser, som smertefulle behandlinger, skremmende lyder, eller sterke lukter – for eksempel blod – som kan gjøre stedet utrygt i hundens øyne. ​ Med stressfri trening kan du forebygge og redusere stress ved å gjøre hunden kjent med situasjoner den kan møte hos veterinær eller hundefrisør – i trygge og kontrollerte omgivelser. Dette kan være å trene på holdeteknikker veterinæren bruker, eller å øve på å få "vaksine" med en kulepenn hjemme, steg for steg. ​ Hunder som får øve på disse opplevelsene på forhånd, og som belønnes rikelig med godbiter underveis, vil ofte føle seg tryggere og mer forutsigbare når de faktisk møter situasjonen. Gjenkjennelse skaper trygghet – og det kan utgjøre en stor forskjell for både hunden og deg. Og det blir tryggere for alle parter under f.eks. et veterinærbesøk. Du kan lese mer om stressfri trening her .

Hva er hunden avlet for? Gi den det, og den blir tryggere og lykkeligere.  "Det er sunt å kjede seg" sier vi til barn, men det samme gjelder ikke for hunder. Hunder må heller lære å finne roen i situasjoner som krever det. Hunder som kjeder seg er roten til mange misforståelser. En hund som ikke får dekket behovene sine, vil bli kreative (bjeffe, grave, raptus etc.). Derfor er det viktig å sette seg inn i hva rasen er avlet for å gjøre, og dermed vite hvilke behov den trenger å få dekket i løpet av en dag. En gjeterhund er avlet for å samarbeide - og bør brukes en hel arbeidsdag - om den ikke får gjete, må den bli utfordret på samarbeid i flere timer hver dag. En selskapshund trenger å sitte ved siden av deg når du ser på TV. 3 om dagen Snusetur - skogstur - sosialøkt Som en enkel tommelfingerregel kan vi tenke at hunder har godt av 3 om dagen: én snusetur, én skogstur og én sosialøkt. Hundens behov påvirkes av arv, rase, miljø (er vi inne i stua eller ute på en gresslette?), alder, hormoner, motivasjon (er hunden sulten motiveres den av mat, vil hunden løpe, og vi trener på "stopp" motiveres den av at vi løper igjen)   En snusetur dekker hundens behov for å undersøke verden med nesa. Den blir faktisk sliten av å snuse – ikke fysisk, men mentalt – og får samtidig oppdatert seg på hvem som har vært i området, akkurat som å sjekke dagens nyheter. Her handler det ikke om kilometer, men om å gi hunden tid til å bruke sansene sine.   En skogstur gir mulighet for å bevege seg i naturlig terreng, på mykere underlag som er mer skånsomt for kroppen enn asfalt. Det er godt for muskler og ledd, og gir også mulighet til å hoppe, klatre og utforske på hundens egne premisser.   Og så bør hunden få en sosialøkt – for eksempel med en kjent og trygg hundevenn. Det trenger ikke være lek, men samvær og kontakt med en annen hund. Har du to hunder som trives sammen, er dette behovet som regel dekket i hverdagen. Disse tre “øktene” trenger ikke være lange eller avanserte, men til sammen gir de en hverdag som er både rikere, tryggere og mer i tråd med hva en hund faktisk trenger. Den aktive, fornøyde og lykkelige hunden En hund som ikke får dekket behovene sine, blir ofte kreative! Vi kan forebygge "problematferd" ved å sette oss inn i hva hunden er avlet for å gjøre, for det gir oss en god pekepinn på hva den trenger. Deretter legger vi tilrette for at hunden får stimulert dens naturlige atferd, i hverdagen, hver dag. ​   Alle hunder trenger daglige turer og fysisk aktivitet tilpasset rase, størrelse og alder. Turer i skog og mark, i byen, eller i nabolaget stimulerer hunden på forskjellige måter. Vi kan variere hvor vi går tur, slik at hunden får nye inntrykk og opplevelser, i ulike omgivelser. Hunden bruker luktesansen (som den blir sliten av å gjøre) for å sjekke ut alle andre som har vært på tur i samme område og lagt igjen "beskjeder" langs stien.   Løping i en hundepark og lek med andre hunder (som passer å leke sammen) er også god aktivisering både fysisk og psykisk, og det kan redusere stress.​Som jeg var inn på trenger hunden også mental stimulering og mentale utfordringer. Vi kan arrangere søk og spor inne og ute, samarbeide med hunden, lære hunden nye triks, eller gi den et puslespill med godbiter. Hundens hjerne stimuleres når den løser oppgaven.   Det er viktig å la hunden få tid til å tenke selv, så hold igjen litt selvom det frister å hjelpe hunden. Når hunden f.eks. har gått seg fast rundt et tre, og båndet er stramt, la hunden få tid til å finne ut hvordan den kommer seg løs. Når hunden bruker hjernen og klarer å løse en oppgave bygges selvtillit og mestring.​   Å la hunden sosialisere med andre hunder bidrar til både mental og sosial stimulering. Lek med andre hunder hjelper med å utvikle sosiale ferdigheter og kan forebygge stress. Så vel som sosiale behov, er det viktig at den opplever trygghet.​ Ha gjerne aktiviseringsleker og tyggeleker fremme. Det gir hunden mulighet til å få ut litt overskuddsenergi inne. Tyggeleker kan også redusere stress og dermed bidra til en roligere og lykkeligere hund.    En aktiv og mentalt stimulert hund er mer harmonisk og glad. Aktivisering tilpasset hundens individuelle behov er nøkkelen til et godt hundeliv, samtidig som det forebygger problematferd.​ Hundens lek ​🐕 Lekens funksjon og verdi Lek handler ikke bare om moro – det er en helt naturlig og viktig del av hundens utvikling og helse. Gjennom lek får hunden øvd på ferdigheter som jakt, kamp, flørt, håndtering av uventede situasjoner og ikke minst: å bygge relasjoner. ​ Hvilken type lek hunden foretrekker, påvirkes av alder, rase og personlighet. Valper og unghunder har ofte mer intens og fysisk lek, mens voksne og eldre hunder gjerne velger roligere former, eller er mer selektive i hvem de vil leke med. Og som hos barn – like barn leker best. Det betyr at størrelse, energinivå og lekeform må passe noenlunde for at det skal bli god lek. ​ Når leken er trygg og positiv for begge (eller alle) parter, har den mange gode effekter: Den reduserer stress. den kan hjelpe til å reparere relasjonelle traumer, den styrker selvtillit og trivse, og den bidrar til god psykisk helse   Med andre ord: God lek = et godt liv ❤️ ​​​​ ⚖️ Hva kjennetegner god lek? Det finnes noen usynlige, men viktige regler for rettferdig lek mellom hunder. Her er noen tegn du kan se etter: Bytte på rollene – den som jager, blir jaget tilbake senere.    Gjensidig invitasjon – hundene sniker seg innpå hverandre, bøyer seg ned i lekestilling (play bow) og inviterer på nytt.  Pauser er tillatt – en god lek kan ha innslag av slåssing, jakt, snusing, tissing og pusterom, uten at noen presser.  Begge vil være med – ingen forsøker å trekke seg unna eller ser ukomfortabel ut.  Oppvarming i rolig terreng – det gir en trygg start og reduserer konflikter ​ God lek skjer mellom hunder som har det fint sammen – og som får være seg selv, uten stress eller press. Så legg til rette, observer, og nyt å se hunden din være akkurat den den er 🐾 Sjekk hundens generell helsetilstand Det er enkle ting du kan gjøre for å sjekke om den generelle helsen til hunden din er som den skal. Hvis en hund har vondt vil den vegre seg - unngår f.eks. å gjøre en bevegelse som gjør vondt. Følg med på om hunden gjør noe annerledes enn normalt (hunden vil ikke lenger hoppe inn i bilen selv). ​ Du kan bruke ulike triks som hunden kan for å sjekke bevegelighet - f.eks. "snurr" (hvor hunden går rundt sin egen akse) - sjekk om hunden vrir hodet og kroppen likt begge veier. ​ Kjenn forsiktig over hele hundens kropp - fra snute til hale (dette kan være en skikkelig kosestund, og god forberedelse til helsesjekk hos veterinæren). Her kan du kjenne etter både flått, stive muskler eller sår, og du kan bøye forsiktig på alle hundens ledd for å se om noe er annerledes noe sted.

Stresser hunden din hos veterinæren – eller når den skal klippe klør? Gi hunden mange gode og trygge opplevelser, så vil akutte, nødvendige behandlinger lettere oppfattes som en del av en større helhet og oppleves som mindre skremmende. Mange hunder synes, naturlig nok, at flere ting kan være litt skummelt og ubehagelig (akkurat sånn er jo vi mennesker også). Det kan skyldes tidligere negative opplevelser, som smertefulle behandlinger, skremmende lyder, eller sterke lukter – for eksempel blod – som kan gjøre et sted utrygt i hundens øyne. Og det er ikke noe ålreit å føle på at man er redd, så for å være hundens helt, er det viktig at du aldri går i fra hunden i en skummel situasjon, og at du trener på de skumle situasjonene. ​ Med trening kan du forebygge og redusere stress ved å gjøre hunden kjent med situasjoner den kan møte i ulike settinger, f.eks. hos veterinær eller hundefrisør – i trygge og kontrollerte omgivelser. Dette kan være å trene på holdeteknikker veterinæren bruker, eller å øve på å få "vaksine" med en kulepenn hjemme, steg for steg. Eller tørrtrene på veterinærklinikken - spør om dem har et ledig rom hvor dere bare kan henge litt og gjøre noe gøy. ​ Hunder som får øve på disse opplevelsene på forhånd, og som belønnes rikelig med godbiter underveis, vil ofte føle seg tryggere og mer forutsigbare når de faktisk møter situasjonen. Gjenkjennelse skaper trygghet – og det kan utgjøre en stor forskjell for både hunden og deg. Og det blir tryggere for alle parter under f.eks. et veterinærbesøk.​ Lær hunden å klippe klør helt frivillig og uten stress Du har kanskje lært hunden din å gi labb på et tidspunkt? Hva med å ta "gi labb" til neste level - å lære hunden, frivillig og stressfritt, å gi deg labben for å klippe en klo!   Slik gjør du:​ Forbered treningen ved å gjøre klar klosaks og masse godbiter (eller slikkematte med noe skikkelig digg), et komfortabelt sted å sitte for deg og hunden (gjerne i sofaen eller på et teppe, så hunden står stødt). Ha hunden foran deg eller på siden, hold frem hånden og si " gi labb " (eller signalet du pleier å gi). Når hunden gir labb får den en godbit - gjør dette noen få repetisjoner. Hold hånden frem, uten å si noe - se om hunden fortsatt gir deg labben - hvis ja, gi en godbit. Gjør dette noen repetisjoner, og introduser etterhvert klosaksen (bare vise den til hunden). Nå kan vi spørre hunden "er du klar?", og hvis hunden gir deg labben kan du berøre kloen med klosaksen, og etterhver se om du får klippet en klo. Dersom hunden trekker labben tilbake, så tar du steg 2 og/eller 3 om igjen (du har gått litt for raskt frem). Når du har fått klippet én klo feirer dere med masse godbiter (og jubel hvis hunden liker det). Du trenger ikke klippe med enn én klo de første gangene.​​​​   Husk at dette er enklere å trene på med en valp enn en voksen hund som kan ha hatt uheldige opplevelser med en klosaks tidligere. Når hunden klarer dette vil kloklipp være enklere for både hunden og deg fremover (inntil du klipper litt for langt inn på en klo, og må gå noen steg tilbake i treningen igjen 🫣😅) 💡 Tenk gjennom hvorfor du lærer hunden et nytt triks – hva får hunden egentlig ut av det? ​ Når dere trener på et nytt triks, må hunden samarbeide med deg og bruke hodet – uansett hvilket triks det er. Det gir både mental stimulering og styrker relasjonen mellom dere. Når et triks, som for eksempel å gi labb, er innlært og går på autopilot, trenger hunden ikke lenger å tenke på samme måte som under selve innlæringen. ​ Så – hva får hunden egentlig ut av å gi labb? Kanskje en godbit? Det er fint det, men triks kan også brukes på en mer meningsfull måte. Tenk om du kan bruke triks som verktøy for å gi hunden mer medbestemmelse og trygghet i hverdagen. ​ For eksempel: I ulike situasjoner kan du spørre hunden « Er du klar? », mens du holder frem hånden. Dersom hunden da gir labb, kan det bety «ja» – og så klipper du en klo, løfter den opp eller går ut på tur. Hvis hunden ikke gir labb, betyr det « nei ». Du kan også lære inn et annet signal som betyr « nei » eller « jeg er ikke klar ». ​ På denne måten blir triks mer enn bare underholdning – de blir en måte for hunden å kommunisere og ta del i eget liv på. ​​ Det å lære nye triks skal være gøy – både for deg og hunden. Det er viktig at hunden får oppleve mestring underveis. Hvis den virker usikker eller ikke helt forstår hva du ønsker, kan det være lurt å ta et skritt tilbake og senke kravene litt.   I tillegg bør triks trenes i ulike omgivelser. Et triks som sitter perfekt i stua, fungerer kanskje ikke like godt ute blant nye lukter og forstyrrelser. Mange hunder ønsker f.eks. ikke å sette seg ned ute i vått gress. Start derfor enkelt når dere øver ute for første gang – bygg opp trygghet og forståelse på samme måte som dere gjorde inne.

💡 En hund som får ta valg i hverdagen – som å bestemme vei på tur, eller når den ønsker å gå tur, få pause når den trenger det, velge hvilket tyggebein den vil ha, eller si nei til kontakt – får styrket både selvtillit og mestringsfølelse. Den lærer at den har innflytelse på omgivelsene sine, og det gir trygghet. Her gir jeg Wilma to valg på ulike godbiter - og hun velger hvilken hun vil ha La hunden velge vei på tur En hund som velger hvor dere skal gå på tur, tar valg ut fra en miks av instinkt, lukt, erfaring og nysgjerrighet – og ikke nødvendigvis med en «plan» slik vi mennesker tenker.​   👃 Luktspor – det usynlige kartet Hunder lever i en verden av lukt. Et spennende ferskt spor (f.eks. fra en annen hund, et menneske, en katt eller rev) kan veie tyngre enn alt annet. Da blir det den veien, uansett hva du hadde sett for deg.​   🧠 Forventning og erfaring Hvis hunden har gått den ene veien før og vet at det der finnes noe gøy (en park, en venn, en godbitplass), så kan den styres av forventning. Hunder husker hvor det har skjedd gode ting. Wilma velger ofte å gå til et lite skogholt i nærheten, hvor det ofte er observert duer og rådyr. Man kan også lære hunder navn på ulike steder, og be dem velge mellom dem.​   🐾 Nysgjerrighet og utforskertrang Noen hunder har høyere grad av utforskerlyst enn andre. Mica for eksempel, vil gjerne velge nye ruter for å se hva som finnes "der borte". Dette er også en viktig mental stimulering for mange hunder.​   🙅‍♀️ Unngåelse Hvis det lukter noe skummelt, eller hunden har hatt en ubehagelig opplevelse i et område, kan den unngå å gå dit. Dette kan være veldig subtilt – som å trekke mot en annen retning uten at du ser “noe spesielt”. En gang falt jeg på isen på en gangvei, og da merket jeg at Wilma vegret seg for å gå den veien i flere uker etterpå. ​   😎 Valgfrihet = mestring Noen ganger handler det ikke om hvor, men at de får velge. Det å få lov til å ta egne beslutninger på tur gir følelsen av kontroll og mestring, som er viktig for trygghet og trivsel. Jeg opplever generelt at Wilma har fått mer selvtillit av å ta flere valg i hverdagen, og at det også kan ha hjulpet henne når hun er hjemme alene.​ Et lite ekspriment! Jeg registrerte to turer med Strava - én hvor jeg bestemmer vei og lengde på turen, og én hvor Wilma (og Mica) velger. Når jeg velger har jeg laget en plan før jeg har gått ut døra. Jeg har et ønske om hvor turen skal gå, og om det skal være en kort eller lang tur - jeg har en tydelig plan, og det er vanskelig å vike vekk fra den. Når Wilma og Mica velger, blir turen veldig impulsiv, og valg endres hele tiden underveis, og når dem føler seg ferdig, så går dem hjem. ​ 💡 Det å la hunden ta valg er ekstra viktig for hunder som sliter med separasjonsangst. En hund som føler seg maktesløs og uten kontroll, kan lettere bli stresset når den etterlates alene. Men en hund som har opplevd at valgene dens betyr noe, har også lettere for å: regulere egne følelser stole på at mennesket forstår signalene dens føle seg tryggere også når den er alene   Å legge inn små valgmuligheter gjennom dagen er derfor ikke bare en "koselig greie" – det kan være en konkret del av treningen mot å bli trygg alene hjemme. Det handler ikke om å la hunden bestemme alt, men om å skape en hverdag der den føler seg sett, hørt og trygg – og det er kanskje det viktigste grunnlaget vi kan bygge. Jeg tester "velge vei" Når du er på tur, og hunden har slakt bånd og velger å gå rett frem, høyre eller venstre i et kryss, kan du  legge på stemme-signalet "velge vei" (eller bare "velge", eller akkurat hva du ønsker som signal), og når du har gjort dette flere ganger kan du etterhvert gi signalet rett før dere kommer til et kryss, og hunden forstår at den kan velge vei. Denne type trening kalles Capturing - vi fanger atferden når den skjer (hunden velger en vei) og belønner den (hunden får gå den veien den ønsker), for så å legge på stemme-signal ("velge vei").   Wilma pleier å titte opp på meg når jeg sier "velge vei", og så vurderer hun alle veier før hun tar et valg.  La hunden velge tempo på tur Det er mye fint med å la hunden velge tempo på tur – både for hundens trivsel, trygghet og mentale helse. ​​​ 👃 Mer tid til å snuse = mer mental stimulering Snusing er hundens måte å lese nyheter på. Når hunden får tid til å undersøke, bearbeider den informasjon – og det stimulerer hjernen på en måte som gjør den roligere og mer fornøyd. ​ 🧘‍♀️ Bedre stressregulering Når hunden får gå i sitt eget tempo, senkes pulsen, kroppen får ro, og det gir bedre regulering av stress – både på kort og lang sikt.   🐾 Fysisk komfort og naturlige bevegelser Hunder har forskjellig ganglag og behov. Å få gå i eget tempo gir mer naturlig og behagelig bevegelse, og reduserer risikoen for overbelastning og stivhet – spesielt hos valper, eldre hunder eller de med sensitiv kropp. ​ 🧠 Økt følelse av kontroll og valgfrihet Når hunden får velge både retning og tempo, styrker det følelsen av kontroll – noe som igjen kan gi mer selvtillit og trygghet i møte med nye situasjoner (og som kan ha positiv innvirkning på separasjonsangst). ​ 🤝 Bedre relasjon mellom hund og menneske Det å få lov til å bestemme litt selv viser hunden at du respekterer den og tar hensyn. Det styrker tilliten – og gir en fin, felles opplevelse.​​​ Jeg tester hundens tempo Å følge hundens tempo er ikke alltid lett – spesielt ikke hvis du har en valp eller unghund som vil snuse på alle sider av stien, spurte mot en spennende lukt og så bråstoppe fordi noe annet plutselig fanget oppmerksomheten. Hadde jeg forsøkt å følge Micas tempo helt nøyaktig, måtte jeg hatt på meg løpesko og hatt med en ekstra genser til de lange snusestoppene.   Men det finnes en enkel måte å tilpasse seg hundens tempo på: Stopp når hunden stopper. La den snuse ferdig, og vent til den selv viser at den er klar for å gå videre. Noen ganger tar det bare et par sekunder, andre ganger mye lenger – men det er en liten gest som betyr mye for hunden, og det reduserer behovet for å dra den forsiktig med deg videre. Tenk deg at du står i kø for å kjøpe en skikkelig digg softis. Du er nesten først, og så – dras du bort. Det ville føltes litt urettferdig, ikke sant? ​ 💡 Et annet tips er å bruke langline, da får hunden byttet tempo i mye større grad enn om den har et bånd som er 2 meter langt. Hvor mange valg tar vi i løpet av en dag? 💡 Forskning antyder at et voksent menneske tar i snitt 35 000 valg hver dag! De fleste av disse valgene er små, ubevisste og automatiserte – som hvor du plasserer føttene når du går, eller om du åpner meldingen nå eller om fem minutter. Med andre ord er hjernen din på jobb hele tida, selv om det meste går på autopilot. Av de rundt 35 000 valgene man tar daglig, anslår forskere at bare ca. 1–5 % er bevisste valg – altså valg du faktisk tenker over og aktivt vurderer før du handler. Det betyr at du tar i snitt et sted mellom 500 og 1 750 bevisste valg hver dag. De fleste av dem er små: Hva skal jeg svare på denne meldingen? Skal jeg ta en kaffe til? Skal jeg gå den veien eller den andre?​   Og så kan vi tenke; hvor mange bevisste valg har hunden min tatt i dag? Når det er så bra mentale gevinster for en hund som får ta valg - da syns jeg vi bør gi dem muligheten!

Jeg er ingen atferdsspesialist, så dette er kun mine egne erfaringer - hva som fungerte for oss, hva som ikke fungerte, frustrasjon, mestring og feiring. Separasjonsangst er den nest vanligste utfordringen som hunder sliter med, og jeg tror mange hunder slet ekstra etter korona. Hjemme-alene-trening Hund med separasjonsangst Aller først er det viktig å påpeke at jeg ikke er noen atferdsspesialist (enda). Dette blir å dele mine opplevelser og erfaringer rundt hjemme-alene-treningen med Wilma, fra valp til voksen - ja, for det tok mange år å komme i mål.  ​ ​​ Wilma er min første hund, og jeg hadde lest meg skikkelig opp på alt med valp, inkludert hjemme-alene-trening. Jeg er (litt i overkant) strukturert, så jeg var klar med treningsplan for hjemme-alene-trening, og tenkte at dette skulle gå som en drøm! ..sånn ble det ikke. Jeg merket tidlig i treningen at Wilma slet, og jeg måtte flere ganger gå noen steg tilbake i treningen, allerede på 30 sekunder (når jeg bare skulle ut til postkassa). Og jeg tror ikke det hjalp at korona kom (med hjemmekontor og alt som hørte med), bare to måneder etter jeg fikk Wilma. ​​ " Det er jo bare en hund - du må bare gå ut i noen timer, så lærer den til slutt, og ikke gå inn om den piper, vent til den er stille. " - dette er råd jeg har fått fra flere, inkludert veterinærer. Det fikk meg til å føle at jeg var en dum og overbeskyttende eier, uten kompetanse. Jeg ville jo stole på veterinærens råd, for veterinærer har mer kompetanse på dyr enn meg, og i tillegg hørtes det ut som en quick fix og en bagatell som raskt kunne løses, og det var bare  jeg som måtte roe meg ned og ikke overbeskytte, så skulle det løse seg. Opptak av Wilma som uler rett foran PC med opptak på 🥺 Det kjentes ikke godt ut i magen i det hele tatt da jeg trente videre. Jeg satt opp kamera og testet å gå ut lenge (nærmere 1 time) for å se når Wilma roet seg. Det angrer jeg på, for Wilma roet seg ikke - uroligheten eskalerte mer og mer, og i tillegg spiste hun ikke godbiter da hun var alene (det er et tegn på at hun er redd). Her måtte jeg lytte til magefølelsen og oppsøke mer informasjon før jeg trente videre. De få minuttene vi hadde klart å trene opp, var nå bortkastet. ​ Jeg leste meg opp på nett, i en jungel av tips, og oppsøkte forum for separasjonsangst, og jeg vurderte å oppsøke en atferdsspesialist. Så fant jeg en gruppe på Facebook som jeg likte veldig godt - der var det folk som hadde den samme magefølelsen som meg, og dem trente hjemme-alene-trening på en måte som jeg likte mye bedre - selvom jeg skjønte at jeg hadde gjort veldig feil ved å gå ut den ene timen, og at jeg nå hadde tidenes jobb foran meg. ​ Det første jeg startet med var å bygge opp tilliten til Wilma (vise at jeg ikke skal gå ut før hun er klar, og at hun kan stole på meg) - vi jobbet med å bygge opp Wilma sin selvtillit og mestringsfølelse ved å gjøre triks og gå turer hvor jeg belønnet, skrøt masse av henne og ga henne valg.    Jeg jobbet med triggere - alt fra å reise meg opp fra sofaen og sette meg rett ned igjen (så ikke Wilma skulle sprette opp med en gang jeg beveget på meg), gå til gangen og åpne døra og inn i sofaen igjen, gå ut i gangen og inn igjen, ta på meg sko og jakke, og kle av meg igjen, rasle med bilnøkler, gå ut utgangsdøren og rett inn igjen - alle disse tingene trigget Wilma, men hun skjønte etterhvert at når jeg kler på meg eller går til gangen, ikke betyr at jeg skal dra. ​ Da vi var klare for å trene på at jeg skulle gå ut døra (til gangen, eller helt ut), og være ute litt før jeg kom inn igjen, forberedte jeg alltid treningen med en god tur, mat og kos (så alle grunnleggende behov var dekket). Hunder er jo avhengig av oss mennesker for å få alle disse resursene, så derfor er det vanskelig for dem at vi drar. Jeg jobbet strukturert sekund for sekund og minutt for minutt. Og vi hadde tilbakefall hele tiden, og det er veldig frustrerende! For det er ikke sånn at når Wilma klarte 20 min, så klarte hun 20 min dagen etter. Jeg lærte etterhvert å variere lengden på treningsøktene, og fikk til en fin flyt (stort sett). Jeg må også nevne at vi har testet beroligende og stressdempende godbiter, spray, dispensere i stikkontakt (med et feromon som tispen avgir rett etter fødsel), og til og med medisiner (en slags lykkepille for hund som vi testet i samråd med en veterinær), og jeg tror det hjalp bittelitt, men ikke mye - dette var ikke noen quick fix, og jeg måtte bruke dette som et tilskudd til treningen (og jeg opplevde at Wilma ble slapp, og det likte jeg ikke). ​ På et tidspunkt fant jeg kjærligheten ❤️, og det endte med flytting, så da måtte vi starte på nytt med treningen. Jeg så for meg at det ville gå mye raskere nå, fordi Wilma hadde erfaring, men der tok jeg feil. Det tok lang tid! I noen perioder var jeg rett og slett dritt lei, og droppet å trene. Og når motivasjonen kom snikende tilbake, så var vi i gang igjen - og treningen hadde ikke hatt noe tilbakefall (heldigvis). Vi feiret underveis - 10 min, 20 min, en halvtime, tre kvarter og 1 time! Da vi, etter ca 2 år, nådde 2,5 timer, så kunne jeg ikke tro det - jeg var så lettet og glad. Nå kunne jeg jo dra til tannlegen, eller fysioterapeut uten å passe på at noen var hjemme! Vi brukte 4 år på å nå 3 timer (puh!). Og så, etter enda mer tid og trening, besluttet vi å skaffe oss en valp, og Mica flyttet inn en stund etter. Jeg viet sommerferien til hjemme-alene-trening, mens resten av huset var på ferie. Og nå skal jeg si deg at det ble fart på sakene! I dag er hundene hjemme alene fra ca. 8:45-11:30 eller 15:20 tre dager i uken. Dem kan finne på å ule litt, men så roer dem seg igjen hvis jeg prater til dem via kameraet. Noen tips til slutt... 🎬 Kamera Jeg har god nytte av å bruke kamera (både med og uten godbit-dispenser) - da kan jeg følge med på Wilma mens jeg er ute, og avbryte treningen til riktig tid. Det er flere som anbefaler å ikke bruke godbiter i hjemme-alene-treningen, men jeg opplevde at vi har hatt god effekt av det - da får jeg en pekepinn på hvor redd eller stresset Wilma er (dersom hun ikke spiser er hun for redd, og jeg har pushet henne for langt). ​ 🚗 Et sted å gjøre av seg Da vi nådde 10-15 min begynte det jo å bli litt lenge å bare sitte utenfor, så et pledd eller en stol å sitte på kan være kjekt, eller en bil. Man kan også avtale med en nabo å sitte hos dem - for å unngå regn eller kaldt vær, eller for å kunne sitte et sted å jobbe, mens man følger med på kameraet. ​ ⏱️ Vær forberedt på tilbakefall Selvom Wilma en dag klarte en hel time (og jeg feiret og jublet på bil-kontoret), så var det ikke gitt at hun klarte en time alene dagen etter, så jeg varierte og trente f.eks. bare 10 min dagen etter (trene en tid som jeg vet hun klarer for å opprettholde mestringsfølelsen). Tilbakefall er helt normalt, og jeg opplever at det kom litt an på "dagsformen" til Wilma om treningen ble kort eller lang i starten, og jeg opplevde også at det var enklere å trene på kvelden etter kveldstur, enn på morgenen. Andre ting som været eller hvor sliten hun var fra dagen i forveien påvirket treningen - hvis det regnet ute var det mye enklere å trene, for da ville ikke Wilma gå ut (for hun liker ikke vann!). Og hvis jeg fyrte opp i peisen en kald vinterdag, syns hun det var superdigg å være inne. Og en skogstur i langline dagen før trening gjorde at hun hadde et større behov for å slappe av. Været kan man jo ikke styre, men man kan prøve å legge til rette for suksess der man kan. ​ 🏠 Bruk av bur Bur kan fungere som en trygghet for mange hunder (opplever at dem har mindre å passe på kanskje?), men ikke for alle. For Wilma er bur utrygt, og jeg opplever at hun er mye tryggere hjemme alene når hun får gå fritt i et begrenset område i huset. Dette bør testes ut, sånn at hunden ikke opplever ekstra stress ved å bli puttet i et bur, om den ikke er komfortabel der. 💛 Stol på magefølelsen! Dette er viktig! Du kjenner hunden din best og vet hva som fungerer og ikke, etter litt trening. Finn treningsmetoden som du selv er komfortabel med og kjenner er riktig for fremgangen deres. Og husk at veterinærer er eksperter på hundens helse, og er ikke nødvendigvis utdannet på adferd.

Om tannhelse hos hunder – og Wilmas overraskende veterinærbesøk Tannhelse er en viktig, men ofte oversett del av hundens generelle helse. Mange hundeeiere blir overrasket når de får høre at hunden deres har tannproblemer – særlig hvis hunden virker frisk og ikke viser tegn til smerte. Det er faktisk ganske vanlig at hunder har problemer med tennene , og det gjelder spesielt små og mellomstore raser , som ofte er mer utsatt for tannstein, tannkjøttbetennelse og løse tenner. I likhet med mennesker kan dårlig tannhelse hos hunder føre til både smerter og mer alvorlige helseproblemer dersom det ikke oppdages og behandles i tide. For én uke siden var jeg hos veterinæren med Wilma for det jeg trodde var en helt rutinemessig tannrens . Wilma er en 5,5 år gammel Basenji – en aktiv, glad og tilsynelatende sunn hund. Jeg hadde lagt merke til litt tannstein, og tenkte det var på tide med en rens for å holde tennene hennes friske. Jeg forventet et raskt inngrep og beskjed om at "alt ser fint ut". Etter inngrepet kom veterinæren inn til meg mens Wilma fortsatt var i ferd med å våkne fra narkosen. Hun smilte vennlig og sa: " Tannrensen gikk fint, men... " Med én gang ble jeg litt satt ut. " Men... "? Hva mente hun? Det begynte å surre i hodet mitt – har det skjedd noe? Er det noe galt? Wilma er jo fortsatt ung, og Basenjier er kjent for å være en frisk og robust rase. Hun har ikke vist tegn til smerter, ingen endring i matlyst, og hun har virket helt som vanlig. Jeg rakk å tenke minst femten ulike scenarier før veterinæren fullførte setningen: " ...Wilma har fire løse tenner og én ødelagt tann som vi anbefaler å fjerne. " Jeg ble overrasket – og litt lei meg. Det var ikke noe jeg hadde forventet i det hele tatt. Samtidig ble jeg veldig takknemlig for at vi oppdaget det nå, før det rakk å utvikle seg til noe verre. Det minnet meg på hvor viktig det er å ta tannhelse på alvor , også når alt virker normalt. Wilma har kanskje prøvd å fortelle meg at hun har vondt, men så har jeg ikke forstått henne - jeg har kanskje bare tenkt at hun vil ha oppmerksomhet eller gå ut. Jeg tror egentlig ikke at hunder bevisst prøver å skjule at de har vondt. Tvert imot – jeg tror de ofte prøver å si ifra, men på måter som er mye mer subtile enn vi mennesker er vant til å tolke. Kanskje stirrer de litt mer på oss enn vanlig. Kanskje trekker de seg unna, eller blir ekstra klengete. Kanskje de endrer hvor de vil ha kos – eller hvor de ikke  vil bli tatt på. Problemet er bare at vi mennesker ofte ikke forstår signalene  før vi ser noe mer konkret, som tannstein, halting eller tydelig smerte. I ettertid har jeg tenkt mye på at Wilma faktisk hadde mer tannstein på motsatt side av munnen enn der den ødelagte tanna var . Det tyder jo på at hun kan ha unngått å tygge på den vonde siden – kanskje i lang tid. Når jeg ser det i etterkant, føles det åpenbart. Men der og da tenkte jeg ikke på det som et varseltegn. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg tenker på at Wilma kanskje prøvde å fortelle meg at hun hadde vondt , og at jeg ikke forsto det. Hun stoler på meg – og det er vondt å tenke på at jeg ikke besvarte det forsøket på kommunikasjon. Det har vært en viktig påminnelse for meg: å lytte bedre  – ikke bare med ørene, men med øynene også. Våre firbeinte venner sier ofte mer enn vi tror 💛

Om uhellet skulle skje Det er kjekt å ha litt generell kunnskap om hva man bør gjøre dersom uhellet skulle skje. Ofte er man kanskje på tur i skogen, og kanskje også alene med hunden. Hva gjør man om hunden skader seg, eller blir bitt av hoggorm?   Uansett hva som skulle skje er vår viktigste oppgave å beholde roen - en skadet hund kan bli veldig stresset, og da er det vår oppgave å roe ned og minimere stresset mest mulig.  Førstehjelp til hund – hva gjør du i en nødsituasjon? Hvis hunden din havner i en ulykke eller trenger akutt hjelp, er det viktig å bevare roen. Panikk gjør det vanskeligere å handle effektivt. Sørg først for at området er trygt, slik at verken du, hunden eller andre blir ytterligere skadet. Har du hjelp i nærheten, bruk den. ​ Når hunden er ved bevissthet: Forsøk å berolige hunden så godt du kan. Sett bånd på den for å unngå at den løper av gårde i sjokk. Husk at en skadet hund kan bite, selv om den aldri har gjort det før – vurder å lage en forsiktig munnbinding dersom situasjonen tilsier det. ​ Sjekk om hunden blør kraftig. Har den en større blødning, press direkte mot såret for å begrense blodtapet. Bruk først hendene, og finn deretter noe å bandasjere med – en genser, et håndkle eller lignende – frem til du kommer deg til veterinær. ​ Bevisstløs hund – bruk ABC-metoden Dersom hunden ikke er ved bevissthet, bør du raskt kontrollere pust og puls. Bruk prinsippet ABC, som står for: A – Airway (luftveier): Sjekk at hundens luftveier er åpne. Fjern eventuelle blokkeringer i munnen, og trekk ut tungen. Plasser hodet og halsen slik at de ligger på linje for å sikre fri pust. B – Breathing (pust): Se etter pustebevegelser eller kjenn etter luftstrøm ved nesen. Om hunden ikke puster, start munn-til-snute-metoden: Lukk hundens munn, strekk ut halsen, og blås forsiktig inn gjennom nesen. Se etter at brystet hever seg. Gjenta innblåsinger hvert tredje sekund. C – Circulation (blodomløp): Sjekk om hunden har puls, enten bak venstre albue eller i lysken. Finner du ingen puls, må du starte hjerte- og lungeredning umiddelbart. ​ Hjerte- og lungeredning (HLR): Legg hunden på høyre side, slik at venstresiden er opp. Plasser hendene på den nedre delen av brystkassen og trykk ned 30 ganger i jevnt tempo. Tilpass styrken etter størrelsen på hunden. Gi deretter to innblåsinger via snuten, og fortsett med 30:2-forholdet til hunden puster selv eller hjelp ankommer. ​ Hvis noe har satt seg fast i halsen: Åpne hundens munn og trekk forsiktig ut tungen. Ser du gjenstanden, prøv å ta den ut – men vær forsiktig så du ikke dytter den lenger ned. En hund i panikk kan bite. ​ Heimlich-lignende manøver for hund: Hvis gjenstanden ikke løsner, forsøk å presse den ut. Løft hunden, om mulig, slik at ryggen hviler mot brystet ditt. Plasser hendene over den øvre delen av magen og gi flere raske trykk oppover mot brystet. På større hunder kan du la den stå med bakbeina løftet eller bruke lignende grep med tilpasset kraft. ​ Uansett om du får gjenstanden ut eller ikke – kontakt veterinær for å utelukke skader i halsen.

Her er noen tips for hva som er lurt å huske på om du skal feriere i Norge eller utlandet. Vurder først om hunden skal være med eller ikke. Mange hunder liker ikke å være med på reise, spesielt ikke lengre utenlandsreiser. Tenk på hva som er best for hunden. Tenk på temperatur, og om du kan tilby hunden skygge og god plass under transport. Om du lander på at hunden skal være med på ferien er det viktig å starte planleggingen i god tid. Det finnes nemlig en rekke krav som må være oppfylt – både for innreise til det landet du skal til, og for å kunne ta hunden trygt med tilbake til Norge. Hunden må blant annet være ID-merket og korrekt registrert. Før avreise bør du dobbeltsjekke at chipnummeret er registrert riktig og knyttet til rett eierinformasjon. Dette kan du enkelt kontrollere via nettsider som tilbyr søk på ID-nummer. Hunden kan bli skadet eller syk på reise, så det er viktig at hunden er forsikret. Sjekk om forsikringen gjelder utenfor Norge. Sjekk gjeldende regler for landet du skal til. Ved usikkerhet anbefales det å kontakte ambassaden for landet du skal reise til, for å få oppdatert og korrekt informasjon. Det er ikke sikkert veterinæren kan alle regler, så sjekk selv - du som hundeeier er ansvarlig for å gjøre deg kjent med gjeldende regler og krav for innførsel av dyr i det aktuelle landet. Selv ved en kort reise til Sverige må du følge gjeldende regler. Blant annet er behandling mot revens dvergbendelorm et krav. Denne behandlingen må dokumenteres i kjæledyrpasset og bekreftes av en veterinær før avreise. Skal du reise med hunden til land utenfor Sverige og Norden, må den som regel være vaksinert mot rabies for å få komme tilbake til Norge. Vaksinen kan gis fra hunden er tre måneder gammel, men vær oppmerksom på at den først gir gyldig beskyttelse etter 21 dager. Dette bør tas med i planleggingen av reisen. Etter første vaksinasjon må hunden få en ny dose etter ett år, og deretter oppfriskes vaksinen hvert tredje år. Dersom du planlegger å ta med hunden din til utlandet, må den ha sitt eget kjæledyrpass – også ved reiser til våre nærmeste naboland. Passet er gyldig i alle EU- og EØS-land og kan kun utstedes av en autorisert veterinær. Dette dokumentet inneholder viktig informasjon om hundens vaksinasjoner, ormekurer og annen helsehistorikk som kreves for innreise i mange land, spesielt i forbindelse med ferieopphold. Sjekkliste på ferie i Norge 🇳🇴 Sjekk chip slik at hunden kan bli retunert om den skulle bli borte Flåttmiddel (spesielt om du skal feriere f.eks. på sørlandet hvor det er mye flått) Førstehjelpsskrin Sjekkliste på ferie i utlandet 🚗 Kjæledyrpass ID-merking (ID-nummer skal også stå i dyrets pass) Sjekk hundens forsikring Sjekk chip slik at hunden kan bli returnert om den skulle bli borte Sjekk gjeldende regler og krav for innførsel av hund i det landet du skal feriere i Vaksinering Antiparasittære midler Sjekk krav for å ta med hunden inn i Norge når du kommer tilbake (Mattilsynes har en egen veiviser) Ha en fin ferie! Her kan du lese om vår ferie i Danmark med Wilma

Wilma var med oss på ferie til Danmark, og det kan anbefales (om hunden liker å være med på en litt lenger reise). Flere steder i Danmark er det lov å ha med hund (butikker, kaféer etc.), så Wilma fikk mange nye opplevelser! Jeg hadde fokus på at Wilma ikke skulle være alene på nytt sted (spesielt pga. separasjonsangsten), så vi som familie måtte dele oss opp litt i blant, men det var stort sett aldri noe problem. Reisen Vi reiste med både bil og ferge. Wilma er vanligvis rolig i bilburet og sovner fort, men hun kan bruke litt tid på å finne roen igjen hvis det blir mye inn og ut av bilen – så jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Heldigvis gikk turen til Danmark helt problemfritt. Wilma slo seg raskt til ro, og de mange nye inntrykkene på fergen gjorde at hun var avslappet og klar for å kjøre videre da vi kom tilbake i bilen. På hjemturen var hun så full av nye inntrykk at den også gikk knirkefritt. Bytur, strandbar, langturer, kafébesøk og Djurs Sommerland Wilma elsker nye steder og spennende lukter, så ferien bød på mange inntrykk. Vi gikk lange turer langs hvite strender og ruslet gjennom sjarmerende brosteinsgater. Vi tok pauser med is på kafé og koste oss på stranda – det var ikke for varmt, så Wilma nøt både solen og strandlivet i sitt eget tempo. Jeg var litt spent på hvordan hun ville takle et besøk til Djurs Sommerland, med mye folk og lydene fra berg-og-dalbanene. Men det gikk over all forventning – hun virket rolig og upåvirket av bråket, og jeg tror faktisk hun syntes det var ganske spennende. Mens resten av gjengen suste rundt på karuseller og trampoliner, holdt Wilma og jeg oss på bakken og tok det hele med ro.