Søkeresultater

Hva er hunden avlet for? Gi den det, og den blir tryggere og lykkeligere.  "Det er sunt å kjede seg" sier vi til barn, men det samme gjelder ikke for hunder. Hunder må heller lære å finne roen i situasjoner som krever det. Hunder som kjeder seg er roten til mange misforståelser. En hund som ikke får dekket behovene sine, vil bli kreative (bjeffe, grave, raptus etc.). Derfor er det viktig å sette seg inn i hva rasen er avlet for å gjøre, og dermed vite hvilke behov den trenger å få dekket i løpet av en dag. En gjeterhund er avlet for å samarbeide - og bør brukes en hel arbeidsdag - om den ikke får gjete, må den bli utfordret på samarbeid i flere timer hver dag. En selskapshund trenger å sitte ved siden av deg når du ser på TV. 3 om dagen Snusetur - skogstur - sosialøkt Som en enkel tommelfingerregel kan vi tenke at hunder har godt av 3 om dagen: én snusetur, én skogstur og én sosialøkt. Hundens behov påvirkes av arv, rase, miljø (er vi inne i stua eller ute på en gresslette?), alder, hormoner, motivasjon (er hunden sulten motiveres den av mat, vil hunden løpe, og vi trener på "stopp" motiveres den av at vi løper igjen)   En snusetur dekker hundens behov for å undersøke verden med nesa. Den blir faktisk sliten av å snuse – ikke fysisk, men mentalt – og får samtidig oppdatert seg på hvem som har vært i området, akkurat som å sjekke dagens nyheter. Her handler det ikke om kilometer, men om å gi hunden tid til å bruke sansene sine.   En skogstur gir mulighet for å bevege seg i naturlig terreng, på mykere underlag som er mer skånsomt for kroppen enn asfalt. Det er godt for muskler og ledd, og gir også mulighet til å hoppe, klatre og utforske på hundens egne premisser.   Og så bør hunden få en sosialøkt – for eksempel med en kjent og trygg hundevenn. Det trenger ikke være lek, men samvær og kontakt med en annen hund. Har du to hunder som trives sammen, er dette behovet som regel dekket i hverdagen. Disse tre “øktene” trenger ikke være lange eller avanserte, men til sammen gir de en hverdag som er både rikere, tryggere og mer i tråd med hva en hund faktisk trenger. Den aktive, fornøyde og lykkelige hunden En hund som ikke får dekket behovene sine, blir ofte kreative! Vi kan forebygge "problematferd" ved å sette oss inn i hva hunden er avlet for å gjøre, for det gir oss en god pekepinn på hva den trenger. Deretter legger vi tilrette for at hunden får stimulert dens naturlige atferd, i hverdagen, hver dag. ​   Alle hunder trenger daglige turer og fysisk aktivitet tilpasset rase, størrelse og alder. Turer i skog og mark, i byen, eller i nabolaget stimulerer hunden på forskjellige måter. Vi kan variere hvor vi går tur, slik at hunden får nye inntrykk og opplevelser, i ulike omgivelser. Hunden bruker luktesansen (som den blir sliten av å gjøre) for å sjekke ut alle andre som har vært på tur i samme område og lagt igjen "beskjeder" langs stien.   Løping i en hundepark og lek med andre hunder (som passer å leke sammen) er også god aktivisering både fysisk og psykisk, og det kan redusere stress.​Som jeg var inn på trenger hunden også mental stimulering og mentale utfordringer. Vi kan arrangere søk og spor inne og ute, samarbeide med hunden, lære hunden nye triks, eller gi den et puslespill med godbiter. Hundens hjerne stimuleres når den løser oppgaven.   Det er viktig å la hunden få tid til å tenke selv, så hold igjen litt selvom det frister å hjelpe hunden. Når hunden f.eks. har gått seg fast rundt et tre, og båndet er stramt, la hunden få tid til å finne ut hvordan den kommer seg løs. Når hunden bruker hjernen og klarer å løse en oppgave bygges selvtillit og mestring.​   Å la hunden sosialisere med andre hunder bidrar til både mental og sosial stimulering. Lek med andre hunder hjelper med å utvikle sosiale ferdigheter og kan forebygge stress. Så vel som sosiale behov, er det viktig at den opplever trygghet.​ Ha gjerne aktiviseringsleker og tyggeleker fremme. Det gir hunden mulighet til å få ut litt overskuddsenergi inne. Tyggeleker kan også redusere stress og dermed bidra til en roligere og lykkeligere hund.    En aktiv og mentalt stimulert hund er mer harmonisk og glad. Aktivisering tilpasset hundens individuelle behov er nøkkelen til et godt hundeliv, samtidig som det forebygger problematferd.​ Hundens lek ​🐕 Lekens funksjon og verdi Lek handler ikke bare om moro – det er en helt naturlig og viktig del av hundens utvikling og helse. Gjennom lek får hunden øvd på ferdigheter som jakt, kamp, flørt, håndtering av uventede situasjoner og ikke minst: å bygge relasjoner. ​ Hvilken type lek hunden foretrekker, påvirkes av alder, rase og personlighet. Valper og unghunder har ofte mer intens og fysisk lek, mens voksne og eldre hunder gjerne velger roligere former, eller er mer selektive i hvem de vil leke med. Og som hos barn – like barn leker best. Det betyr at størrelse, energinivå og lekeform må passe noenlunde for at det skal bli god lek. ​ Når leken er trygg og positiv for begge (eller alle) parter, har den mange gode effekter: Den reduserer stress. den kan hjelpe til å reparere relasjonelle traumer, den styrker selvtillit og trivse, og den bidrar til god psykisk helse   Med andre ord: God lek = et godt liv ❤️ ​​​​ ⚖️ Hva kjennetegner god lek? Det finnes noen usynlige, men viktige regler for rettferdig lek mellom hunder. Her er noen tegn du kan se etter: Bytte på rollene – den som jager, blir jaget tilbake senere.    Gjensidig invitasjon – hundene sniker seg innpå hverandre, bøyer seg ned i lekestilling (play bow) og inviterer på nytt.  Pauser er tillatt – en god lek kan ha innslag av slåssing, jakt, snusing, tissing og pusterom, uten at noen presser.  Begge vil være med – ingen forsøker å trekke seg unna eller ser ukomfortabel ut.  Oppvarming i rolig terreng – det gir en trygg start og reduserer konflikter ​ God lek skjer mellom hunder som har det fint sammen – og som får være seg selv, uten stress eller press. Så legg til rette, observer, og nyt å se hunden din være akkurat den den er 🐾 Sjekk hundens generell helsetilstand Det er enkle ting du kan gjøre for å sjekke om den generelle helsen til hunden din er som den skal. Hvis en hund har vondt vil den vegre seg - unngår f.eks. å gjøre en bevegelse som gjør vondt. Følg med på om hunden gjør noe annerledes enn normalt (hunden vil ikke lenger hoppe inn i bilen selv). ​ Du kan bruke ulike triks som hunden kan for å sjekke bevegelighet - f.eks. "snurr" (hvor hunden går rundt sin egen akse) - sjekk om hunden vrir hodet og kroppen likt begge veier. ​ Kjenn forsiktig over hele hundens kropp - fra snute til hale (dette kan være en skikkelig kosestund, og god forberedelse til helsesjekk hos veterinæren). Her kan du kjenne etter både flått, stive muskler eller sår, og du kan bøye forsiktig på alle hundens ledd for å se om noe er annerledes noe sted.

💡 En hund som får ta valg i hverdagen – som å bestemme vei på tur, eller når den ønsker å gå tur, få pause når den trenger det, velge hvilket tyggebein den vil ha, eller si nei til kontakt – får styrket både selvtillit og mestringsfølelse. Den lærer at den har innflytelse på omgivelsene sine, og det gir trygghet. Her gir jeg Wilma to valg på ulike godbiter - og hun velger hvilken hun vil ha La hunden velge vei på tur En hund som velger hvor dere skal gå på tur, tar valg ut fra en miks av instinkt, lukt, erfaring og nysgjerrighet – og ikke nødvendigvis med en «plan» slik vi mennesker tenker.​   👃 Luktspor – det usynlige kartet Hunder lever i en verden av lukt. Et spennende ferskt spor (f.eks. fra en annen hund, et menneske, en katt eller rev) kan veie tyngre enn alt annet. Da blir det den veien, uansett hva du hadde sett for deg.​   🧠 Forventning og erfaring Hvis hunden har gått den ene veien før og vet at det der finnes noe gøy (en park, en venn, en godbitplass), så kan den styres av forventning. Hunder husker hvor det har skjedd gode ting. Wilma velger ofte å gå til et lite skogholt i nærheten, hvor det ofte er observert duer og rådyr. Man kan også lære hunder navn på ulike steder, og be dem velge mellom dem.​   🐾 Nysgjerrighet og utforskertrang Noen hunder har høyere grad av utforskerlyst enn andre. Mica for eksempel, vil gjerne velge nye ruter for å se hva som finnes "der borte". Dette er også en viktig mental stimulering for mange hunder.​   🙅‍♀️ Unngåelse Hvis det lukter noe skummelt, eller hunden har hatt en ubehagelig opplevelse i et område, kan den unngå å gå dit. Dette kan være veldig subtilt – som å trekke mot en annen retning uten at du ser “noe spesielt”. En gang falt jeg på isen på en gangvei, og da merket jeg at Wilma vegret seg for å gå den veien i flere uker etterpå. ​   😎 Valgfrihet = mestring Noen ganger handler det ikke om hvor, men at de får velge. Det å få lov til å ta egne beslutninger på tur gir følelsen av kontroll og mestring, som er viktig for trygghet og trivsel. Jeg opplever generelt at Wilma har fått mer selvtillit av å ta flere valg i hverdagen, og at det også kan ha hjulpet henne når hun er hjemme alene.​ Et lite ekspriment! Jeg registrerte to turer med Strava - én hvor jeg bestemmer vei og lengde på turen, og én hvor Wilma (og Mica) velger. Når jeg velger har jeg laget en plan før jeg har gått ut døra. Jeg har et ønske om hvor turen skal gå, og om det skal være en kort eller lang tur - jeg har en tydelig plan, og det er vanskelig å vike vekk fra den. Når Wilma og Mica velger, blir turen veldig impulsiv, og valg endres hele tiden underveis, og når dem føler seg ferdig, så går dem hjem. ​ 💡 Det å la hunden ta valg er ekstra viktig for hunder som sliter med separasjonsangst. En hund som føler seg maktesløs og uten kontroll, kan lettere bli stresset når den etterlates alene. Men en hund som har opplevd at valgene dens betyr noe, har også lettere for å: regulere egne følelser stole på at mennesket forstår signalene dens føle seg tryggere også når den er alene   Å legge inn små valgmuligheter gjennom dagen er derfor ikke bare en "koselig greie" – det kan være en konkret del av treningen mot å bli trygg alene hjemme. Det handler ikke om å la hunden bestemme alt, men om å skape en hverdag der den føler seg sett, hørt og trygg – og det er kanskje det viktigste grunnlaget vi kan bygge. Jeg tester "velge vei" Når du er på tur, og hunden har slakt bånd og velger å gå rett frem, høyre eller venstre i et kryss, kan du  legge på stemme-signalet "velge vei" (eller bare "velge", eller akkurat hva du ønsker som signal), og når du har gjort dette flere ganger kan du etterhvert gi signalet rett før dere kommer til et kryss, og hunden forstår at den kan velge vei. Denne type trening kalles Capturing - vi fanger atferden når den skjer (hunden velger en vei) og belønner den (hunden får gå den veien den ønsker), for så å legge på stemme-signal ("velge vei").   Wilma pleier å titte opp på meg når jeg sier "velge vei", og så vurderer hun alle veier før hun tar et valg.  La hunden velge tempo på tur Det er mye fint med å la hunden velge tempo på tur – både for hundens trivsel, trygghet og mentale helse. ​​​ 👃 Mer tid til å snuse = mer mental stimulering Snusing er hundens måte å lese nyheter på. Når hunden får tid til å undersøke, bearbeider den informasjon – og det stimulerer hjernen på en måte som gjør den roligere og mer fornøyd. ​ 🧘‍♀️ Bedre stressregulering Når hunden får gå i sitt eget tempo, senkes pulsen, kroppen får ro, og det gir bedre regulering av stress – både på kort og lang sikt.   🐾 Fysisk komfort og naturlige bevegelser Hunder har forskjellig ganglag og behov. Å få gå i eget tempo gir mer naturlig og behagelig bevegelse, og reduserer risikoen for overbelastning og stivhet – spesielt hos valper, eldre hunder eller de med sensitiv kropp. ​ 🧠 Økt følelse av kontroll og valgfrihet Når hunden får velge både retning og tempo, styrker det følelsen av kontroll – noe som igjen kan gi mer selvtillit og trygghet i møte med nye situasjoner (og som kan ha positiv innvirkning på separasjonsangst). ​ 🤝 Bedre relasjon mellom hund og menneske Det å få lov til å bestemme litt selv viser hunden at du respekterer den og tar hensyn. Det styrker tilliten – og gir en fin, felles opplevelse.​​​ Jeg tester hundens tempo Å følge hundens tempo er ikke alltid lett – spesielt ikke hvis du har en valp eller unghund som vil snuse på alle sider av stien, spurte mot en spennende lukt og så bråstoppe fordi noe annet plutselig fanget oppmerksomheten. Hadde jeg forsøkt å følge Micas tempo helt nøyaktig, måtte jeg hatt på meg løpesko og hatt med en ekstra genser til de lange snusestoppene.   Men det finnes en enkel måte å tilpasse seg hundens tempo på: Stopp når hunden stopper. La den snuse ferdig, og vent til den selv viser at den er klar for å gå videre. Noen ganger tar det bare et par sekunder, andre ganger mye lenger – men det er en liten gest som betyr mye for hunden, og det reduserer behovet for å dra den forsiktig med deg videre. Tenk deg at du står i kø for å kjøpe en skikkelig digg softis. Du er nesten først, og så – dras du bort. Det ville føltes litt urettferdig, ikke sant? ​ 💡 Et annet tips er å bruke langline, da får hunden byttet tempo i mye større grad enn om den har et bånd som er 2 meter langt. Hvor mange valg tar vi i løpet av en dag? 💡 Forskning antyder at et voksent menneske tar i snitt 35 000 valg hver dag! De fleste av disse valgene er små, ubevisste og automatiserte – som hvor du plasserer føttene når du går, eller om du åpner meldingen nå eller om fem minutter. Med andre ord er hjernen din på jobb hele tida, selv om det meste går på autopilot. Av de rundt 35 000 valgene man tar daglig, anslår forskere at bare ca. 1–5 % er bevisste valg – altså valg du faktisk tenker over og aktivt vurderer før du handler. Det betyr at du tar i snitt et sted mellom 500 og 1 750 bevisste valg hver dag. De fleste av dem er små: Hva skal jeg svare på denne meldingen? Skal jeg ta en kaffe til? Skal jeg gå den veien eller den andre?​   Og så kan vi tenke; hvor mange bevisste valg har hunden min tatt i dag? Når det er så bra mentale gevinster for en hund som får ta valg - da syns jeg vi bør gi dem muligheten!

Stresser hunden din hos veterinæren – eller når den skal klippe klør? Gi hunden mange gode og trygge opplevelser, så vil akutte, nødvendige behandlinger lettere oppfattes som en del av en større helhet og oppleves som mindre skremmende. Mange hunder synes, naturlig nok, at flere ting kan være litt skummelt og ubehagelig (akkurat sånn er jo vi mennesker også). Det kan skyldes tidligere negative opplevelser, som smertefulle behandlinger, skremmende lyder, eller sterke lukter – for eksempel blod – som kan gjøre et sted utrygt i hundens øyne. Og det er ikke noe ålreit å føle på at man er redd, så for å være hundens helt, er det viktig at du aldri går i fra hunden i en skummel situasjon, og at du trener på de skumle situasjonene. ​ Med trening kan du forebygge og redusere stress ved å gjøre hunden kjent med situasjoner den kan møte i ulike settinger, f.eks. hos veterinær eller hundefrisør – i trygge og kontrollerte omgivelser. Dette kan være å trene på holdeteknikker veterinæren bruker, eller å øve på å få "vaksine" med en kulepenn hjemme, steg for steg. Eller tørrtrene på veterinærklinikken - spør om dem har et ledig rom hvor dere bare kan henge litt og gjøre noe gøy. ​ Hunder som får øve på disse opplevelsene på forhånd, og som belønnes rikelig med godbiter underveis, vil ofte føle seg tryggere og mer forutsigbare når de faktisk møter situasjonen. Gjenkjennelse skaper trygghet – og det kan utgjøre en stor forskjell for både hunden og deg. Og det blir tryggere for alle parter under f.eks. et veterinærbesøk.​ Lær hunden å klippe klør helt frivillig og uten stress Du har kanskje lært hunden din å gi labb på et tidspunkt? Hva med å ta "gi labb" til neste level - å lære hunden, frivillig og stressfritt, å gi deg labben for å klippe en klo! Slik gjør du:​ Forbered treningen ved å gjøre klar klosaks og masse godbiter (eller slikkematte med noe skikkelig digg), et komfortabelt sted å sitte for deg og hunden (gjerne i sofaen eller på et teppe, så hunden står stødt). Ha hunden foran deg eller på siden, hold frem hånden og si "gi labb" (eller signalet du pleier å gi). Når hunden gir labb får den en godbit - gjør dette noen få repetisjoner. Hold hånden frem, uten å si noe - se om hunden fortsatt gir deg labben - hvis ja, gi en godbit. Gjør dette noen repetisjoner, og introduser etterhvert klosaksen (bare vise den til hunden). Nå kan vi spørre hunden "er du klar?", og hvis hunden gir deg labben kan du berøre kloen med klosaksen, og etterhver se om du får klippet en klo. Dersom hunden trekker labben tilbake, så tar du steg 2 og/eller 3 om igjen (du har gått litt for raskt frem). Når du har fått klippet én klo feirer dere med masse godbiter (og jubel hvis hunden liker det). Du trenger ikke klippe med enn én klo de første gangene.​​​​ Husk at dette er enklere å trene på med en valp enn en voksen hund som kan ha hatt uheldige opplevelser med en klosaks tidligere. Når hunden klarer dette vil kloklipp være enklere for både hunden og deg fremover (inntil du klipper litt for langt inn på en klo, og må gå noen steg tilbake i treningen igjen 🫣😅) 💡 Tenk gjennom hvorfor du lærer hunden et nytt triks – hva får hunden egentlig ut av det? ​ Når dere trener på et nytt triks, må hunden samarbeide med deg og bruke hodet – uansett hvilket triks det er. Det gir både mental stimulering og styrker relasjonen mellom dere. Når et triks, som for eksempel å gi labb, er innlært og går på autopilot, trenger hunden ikke lenger å tenke på samme måte som under selve innlæringen. ​ Så – hva får hunden egentlig ut av å gi labb? Kanskje en godbit? Det er fint det, men triks kan også brukes på en mer meningsfull måte. Tenk om du kan bruke triks som verktøy for å gi hunden mer medbestemmelse og trygghet i hverdagen. ​ For eksempel: I ulike situasjoner kan du spørre hunden «Er du klar?», mens du holder frem hånden. Dersom hunden da gir labb, kan det bety «ja» – og så klipper du en klo, løfter den opp eller går ut på tur. Hvis hunden ikke gir labb, betyr det «nei». Du kan også lære inn et annet signal som betyr «nei» eller «jeg er ikke klar». ​ På denne måten blir triks mer enn bare underholdning – de blir en måte for hunden å kommunisere og ta del i eget liv på. ​​ Det å lære nye triks skal være gøy – både for deg og hunden. Det er viktig at hunden får oppleve mestring underveis. Hvis den virker usikker eller ikke helt forstår hva du ønsker, kan det være lurt å ta et skritt tilbake og senke kravene litt. I tillegg bør triks trenes i ulike omgivelser. Et triks som sitter perfekt i stua, fungerer kanskje ikke like godt ute blant nye lukter og forstyrrelser. Mange hunder ønsker f.eks. ikke å sette seg ned ute i vått gress. Start derfor enkelt når dere øver ute for første gang – bygg opp trygghet og forståelse på samme måte som dere gjorde inne.

Hva er belønningsbasert hundetrening, hvorfor fungerer det så godt, og hvorfor burde det være den naturlige måten å jobbe på med hundene våre. Det er en effektiv og etisk form for trening som styrker båndet mellom hund og eier.

Her er mine beste tips for hva du bør tenke godt gjennom! Forberedelser Tenk over " hva kan jeg tilby en hund ?" Hva slags rase bør du velge ut fra hva du kan tilby den? Ikke tenk utseende, tenk på hva hunderasen er avlet for å gjøre, og om du kan tilby den det (slik at hunden får dekket sine behov, og ikke kjeder seg og finner på unødvendige sprell/"adferdsproblemer") Les deg godt opp på rasene du vurderer Tenk gjennom om du ønsker valp eller adopsjon Når man vurderer å få hund, er det viktig å tenke gjennom forskjellene mellom å skaffe seg valp og å adoptere en voksen hund. En valp gir muligheten til å forme atferd og rutiner fra starten av, men krever også svært mye tid, tålmodighet og konsekvent trening. Valper må læres alt fra renslighet til grunnleggende lydighet, og de trenger tett oppfølging gjennom hele oppveksten. Å adoptere en hund kan være et svært godt alternativ. Mange voksne hunder har allerede grunnleggende trening, og man får ofte god informasjon om hundens personlighet og behov fra omplasseringsorganisasjonen. Det kan også være en fin måte å gi et nytt hjem til en hund som trenger en ny start. Samtidig må man være forberedt på at en voksen hund kan ha med seg erfaringer og vaner som krever tid og tilpasning. Jeg anbefaler å sjekke ut FOD-gården om du vurderer å adoptere en hund - denne gården drives belønningsbasert). Uansett hva man velger, er det viktig å vurdere egen livssituasjon, tid, økonomi og hva slags hund som passer best inn i hverdagen. Målet bør alltid være å gi hunden et trygt, stabilt og varig hjem. Finn en oppdretter eller flere, og prat med dem - still spørsmål om hvordan dem jobber med valpene, og moren til valpene, før dem skal i nytt hjem. Det finnes dessverre mennesker som importerer valper ulovlig til Norge, ofte under dårlige og utrygge forhold. For å unngå å støtte slik virksomhet er det viktig å være oppmerksom og kritisk når man skaffer seg hund. Hent aldri en valp på en parkeringsplass, veikant eller andre tilfeldige møtesteder. Seriøse oppdrettere inviterer deg hjem slik at du kan se forholdene valpene vokser opp i, møte moren og få et inntrykk av trygghet og god omsorg. Å kjøpe valp på riktig måte beskytter både dyrene og deg som ny hundeeier. Sjekk opp forsikring og hva den vil koste Sjekk opp valpekurs, unghundkurs eller andre interessante kurs og hva det vil koste (jeg anbefaler f.eks. GoodDog (Oslo) som jobber belønningsbasert). Mica (10 uker gammel) og Wilma slapper av i valpebingen 💰 Økonomi En hund kommer i ulike former og størrelser. En stor hund spiser mer enn en liten hund, men en liten hund kan være mer utsatt for tannproblemer. Når det kommer til økonomi bør minst følgende være på plass: Forsikring! Med riktig forsikring for din hund kan mye bli dekket om uhellet skulle inntreffe. Husk at forsikring har ulike priser basert på blant annet rase og hundens alder. Egen buffer Uhell, skader, ulykker eller sykdom kan kommer brått på. Veterinær og dyresykehus kan være dyrt, spesielt om uhellet skjer en søndag kveld. Mat, godbiter og bein Dette er løpende utgifter, hver måned, som er lurt å ha oversikt over. Sett opp en liste over fôr som passer til hunden og hva det koster i måneden. Sett opp et budsjett for hvor mye du kommer til å bruke på godbiter og bein ila. en måned (det går med mange godbiter til trening med valp) Utstyr Sett opp en liste på hva du trenger når hunden kommer (matskål, sele, kobbel, navne-tag, dekken, bilbur, hundeseng, klosaks, hundeposer, førstehjelpsutstyr, tannbørste og tannkrem etc.). Sele og dekken må byttes i takt med at valpen vokser. Lag en liste over hva hunden trenger av utstyr gjennom året - løpende kostnader (sele, kobbel, dekken, potesokker, potesalve, hundeposer, tannbørste og tannkrem etc.) Lag en liste over hva du trenger av utstyr gjennom året (trekk-belte, gode sko, klær til all slags vær) Her er en oversikt over mine største, faste utgifter (til to hunder på 2 og 6 år) Hva Pris per mnd Pris per år Forsikring 1100 13200 Mat 1100 13200 Godbiter og tyggebein 400 4800 Utstyr og leker 800 9600 Veterinær 100 1200 Tilsammen 3500 42000 👍 👎 Fordeler og ulemper Lag en liste over fordeler og ulemper med hund i hus (dem neste 15 årene) Hva blir bra? Det er flest hverdager, og hvordan ser du for deg hverdagen med hund? Lar det seg kombinere med jobb, studier eller andre hobbyer og interesser du har? Tid - har du tid til en hund? Sett deg godt inn i hvilken rase du ønsker, og om du har tid og ressurser til å gi den det den trenger. En hund som er mye hjemme alene kan by på problemer... Er det noe du tenker blir utfordrende? Hvordan får du løst disse utfordringene? Hvor ofte trenger du hundepass? Og har du noen som gjerne vil hjelpe? Lag en liste og spør folk på listen om dem kunne tenke seg å passe, og ev. hvor mye. Hva skjer om hunden har/får separasjonsangst? Får du ordnet pass eller at du er mer hjemme?

Svaret er egentlig ganske enkelt - det kommer an på hunden. Wilma og Mica er basenjier – en rase som opprinnelig kommer fra Afrika og har lite pels. De er ikke laget for norsk vinter, minusgrader og snø. Den mangler den tykke, isolerende underullen mange nordiske raser har. Det betyr at kulda trenger raskere gjennom – spesielt når det blåser eller er fuktig. Hunder er forskjellige Noen hunder er skapt for vinter. De har tykk pels og masse underull som fungerer som en naturlig dyne. Tenk polarhunder som kan sove i snøen uten å blunke. Andre – som Wilma og Mica – fryser raskere og trenger litt ekstra hjelp for å holde varmen. Små hunder har dessuten en ekstra utfordring - de er nærmere bakken. Og når bakken er dekket av snø og kulda legger seg lavt, er det faktisk kaldere der nede enn vi ofte tenker over. Kulda kryper opp fra bakken og rett inn i kroppen. Hvordan vet du om hunden fryser? Hunder sier det ikke med ord – men de viser det tydelig: Skjelver eller dirrer Løfter potene ofte Trekker halen tett inn Vil snu raskt og gå hjem Blir stiv i bevegelsene Da er det ikke “pyntesyke”. Da er det kaldt. Du kan kjenne på innsiden av ørene og på magen. Kjennes huden kald ut over tid, er det et tegn på at hunden taper varme. Så – skal hunden ha klær? Ja – hvis den fryser. Det handler ikke om mote. Det handler om komfort, helse og omsorg. En god vinterdress eller genser kan: Holde muskulaturen varm Forebygge stivhet og smerter Gjøre turen hyggeligere Redusere risiko for nedkjøling Spesielt viktig er det for: Små raser Korthårede raser Eldre hunder Valper Hunder med lite underull Hunder med sykdom eller lav fettprosent Men hva med de som ikke trenger klær? En husky i full vinterpels trenger ikke ullgenser. Faktisk kan for mye klær gjøre at enkelte raser blir overopphetet. Poenget er enkelt - se hunden foran deg. Ikke naboens hund. Ikke hva andre mener. Din hund. Husk å trene på det For mange hunder er det uvant å få noe over hodet eller rundt beina. Tren positivt og rolig: La hunden lukte på plagget Belønn små steg Øv inn rolig påkledning Gjør det til en naturlig del av tur-rutinen Det samme gjelder sele. Klær og utstyr skal føles trygt – ikke stressende. Så ja – noen hunder skal ha klær. Andre ikke. Det viktigste er ikke hva som ser “riktig” ut. Det viktigste er at hunden din har det bra. Se hunden. Kjenn etter. Tilpass. 🐶❄️

De koste seg – og la ikke igjen et eneste spor. Ingen var til stede da det skjedde, men vi oppdaget det raskt: Bollene som lå i en pose i bilen var plutselig sporløst borte. Det viste seg å være boller med rosiner... Rosiner (og druer) er giftige for hunder. Man vet fortsatt ikke helt hvilket stoff som forårsaker forgiftningen, men det kan i verste fall føre til akutt nyresvikt. Noen hunder kan bli alvorlig syke selv av små mengder. Hvor mange rosiner skal egentlig til før det er farlig? Det finnes dessverre ikke noe helt sikkert svar. Noen hunder tåler tilsynelatende små mengder uten symptomer, mens andre kan reagere kraftig på svært lite. Nettopp derfor tas det alltid på alvor. Veterinæren anbefalte brekningsmiddel uansett, fordi konsekvensene kan være så alvorlige. Jeg tok ingen sjanser. Jeg visste ikke hvor mye Mica eller Wilma hadde fått i seg – selv om jeg mistenkte at det var Mica som hadde vært mest ivrig. Og det stemte. Da brekningen startet, kom det opp store bollebiter fra Mica. Hos Wilma var det bare litt. Det var både en lettelse og en påminnelse om hvor fort det kan gå. Heldigvis gikk det bra denne gangen 💛

Hva slags rase er Basenji? Og hva er den avlet for å gjøre? Mange jeg møter på tur lurer på hvilken rase Wilma og Mica er. Det er ikke så ofte man ser denne rasen i Norge, så derfor tenkte jeg å skrive litt om den. Wilma og Mica er basenji  – en helt spesiell og fascinerende hunderase. Basenji regnes som en såkalt urhund, og er en av verdens eldste hunderaser. Rasen har sin opprinnelse i Sentral-Afrika, særlig i områdene rundt Kongo og Sudan, hvor den har eksistert i tusenvis av år. Avbildninger av basenjilignende hunder finnes også i oldtidens Egypt. Basenji ble brukt av lokale stammer som jakthund, spesielt til småvilt. De er raske, smidige og svært oppmerksomme. Rasen brukes faktisk fortsatt i deler av Afrika i dag som hjelp under jakt, særlig fordi den jobber stille og effektivt. Basenjien kom til England på slutten av 1800-tallet, men de første forsøkene på å etablere rasen der var ikke vellykkede. Det var først på 1930-tallet at man fikk importert friske hunder fra Afrika, og rasen ble videre utviklet og standardisert i England før den senere spredte seg til resten av Europa og USA. I dag er basenji registrert som en spisshund (FCI gruppe 5). Den er mer vanlig i Sverige enn i Norge, hvor den fortsatt regnes som en relativt sjelden rase. Basenjien er kanskje mest kjent for at den ikke kan bjeffe. I stedet lager den en spesiell lyd som ofte beskrives som en «jodlende» eller syngende lyd. Den har en elegant kroppsbygning, krøllet hale og kort, blank pels. Fargene er rød/hvit, sort/hvit, tricolor og brindle – alltid med hvite tegninger. Mange beskriver basenjien som litt katteaktig i oppførsel. Den er selvstendig, renslig, intelligent og kan være ganske sta. Samtidig knytter den sterke bånd til familien sin og har masse personlighet. Det er en spennende og aktiv rase som ikke passer for alle – men for oss er det helt riktig 🥰

Hvordan trene på dette, og hva kan det brukes til? Wilma, Mica og jeg var hos veterinæren for å ta vaksine i dag. Dette har pleid å gå ganske knirkefritt, men denne gangen hadde Mica lite lyst til å stå i ro – hun var rett og slett litt mer urolig enn vanlig. Av sikkerhetsmessige grunner vurderte vi å sette på en krage, noe vi har trent på hjemme i forkant. Men akkurat i dag ville Mica absolutt ingenting av dette, så hun fikk slippe 💛 Det minner meg om at vi må trene litt mer hjemme. Å få noe tredd over hodet er ikke naturlig for en hund. Det kan føles ubehagelig rundt ørene, og derfor krever det tid og tilvenning. Samtidig er det en nyttig ferdighet i mange situasjoner. Hvis du lærer hunden å stikke hodet gjennom en krage, blir det langt mindre skummelt hvis uhellet skulle være ute. En annen ting som hunden må ta hodet gjennom, er åpningen på en sele, og med samme fremgangsmåte som å trene på å ta hodet gjennom en krage, kan du trene på dette – noe som kommer til nytte hver eneste dag før tur. Jeg starter alltid treningen enkelt, slik at Mica opplever mestring. Først lager jeg en stor løkke på et kobbel, som jeg etterhvert kan gjøre mindre og mindre. Jeg trener til Mica forstår (og synes det er greit) å ta hodet gjennom. Etterhvert kan jeg bytte ut kobbel med en sele, og se om Mica syns dette også er greit.

Unghunden kan oppføre seg som en hormonell rakett med hørsel etter dagsform - det kan føles som å ha fått en ny hund. Ingenting er galt, og det hunden din trenger nå er kjærlighet, grenser, støtte og masse tålmodighet. Når unghunden går fra søt og samarbeidsvillig til sta og distrahert, er det lett å bli frustrert. Dette er helt normalt. Mellom 6 og 12 måneders alder skjer det mye med hunden din. Hormonene tar overhånd, fokus forsvinner, og plutselig er det alle andre ting  som er mer interessante enn deg. Unghunder tester grenser, blir lettere distrahert og kan reagere på ting som de ikke har brydd seg om tidligere. Dette er en mental utviklingsfase og kan sammenliknes med menneskers tenåringsfase. Ikke forvent at all trening sitter perfekt - ha tålmodighet - og hunden kan "glemme" det den har lært tidligere. ♀️ Første løpetid Tisper får som regel sin første løpetid mellom 6 og 12 måneder. Noen blir ekstra følsomme, andre trekker seg tilbake eller virker forvirret. Løse hannhunder kan dukke opp fra "ingensteds", så pass ekstra godt på! ♂️ Hannhund i hormonrus Når testosteronet slår inn, blir mange hannhunder mer opptatt av å markere, snuse og "flørte". Noen kan bli tøffere i møte med andre hunder – ofte for å skjule usikkerhet. Finn trygge lekekamerater og gi hunden god støtte i sosiale situasjoner. Utløp for energi Unghunder trenger mer enn bare fysisk aktivitet. Varier turene, gi mentale utfordringer og bygg relasjonen gjennom lek og samarbeid. Vær stødig og tålmodig Du vil kanskje få råd om å "sette hunden på plass", men det viktigste nå er at du er trygg og forutsigbar. Straff og frustrasjon gjør ofte vondt verre. Hunden din trenger kjærlighet, grenser og masse støtte akkurat nå. 🧘 Hold ut – det går over! Unghundtiden kan være intens, men det er bare en fase. Med tålmodighet og positiv forsterkning bygger du en trygg og stabil voksenhund. Og husk: Du gjør en god jobb 💛 Det finnes kurs som er lagt opp spesifikt for unghunder - sjekk ut f.eks. GoodDog, som kun jobber belønningsbasert.