Søkeresultater

Hunder trenger trygghet og samarbeid, ikke en sjef! 📘 Definisjonen av flokkdyr Først må vi se på definisjonen av flokkdyr. Et flokkdyr er et dyr som lever i sosiale grupper (flokker) med andre individer av samme art over tid, og som er avhengig av flokken for overlevelse, trygghet og reproduksjon. Flokkdyr viser ofte samarbeidsatferd, sosial kommunikasjon, og har evnen til å etablere og opprettholde sosiale relasjoner. ​ Kjennetegn på flokkdyr: De søker sosialt fellesskap naturlig. De utvikler sosiale strukturer eller roller i gruppen (ikke nødvendigvis hierarki). De samarbeider om viktige oppgaver, som å finne mat, beskytte seg mot fare og oppdra avkom. De har sosial læring – lærer av hverandre. ​ Eksempler på typiske flokkdyr er ulver, hester og aper. Måten hunder lever i "flokker" i dag (som del av menneskefamilier) er ganske annerledes enn ville flokkstrukturer. Moderne forskning og observasjoner av frittlevende hunder (som gatehunder i Tyrkia, India, Sør-Amerika osv.) viser at de ikke lever i faste flokker med sterke sosiale strukturer slik som mange klassiske flokkdyr.  Vi har lenge trodd at hunder er flokkdyr som trenger en sterk leder – men nyere forskning viser at dette ikke stemmer helt. Så nei, hunden er ikke et klassisk flokkdyr – den er et fleksibelt, sosialt dyr som former bånd der det gir mening. Og den trenger trygghet og samarbeid, ikke en "sjef". La oss møte hunden med kunnskap, ikke gamle myter 💛   Hunden er sosial, men ikke flokkdyr​​​ Hunder er sosiale, ja – de trives med både mennesker og andre hunder. Men de lever ikke i faste flokker slik ulver gjør. Frittlevende hunder (som i Tyrkia eller India) jakter ikke sammen, oppdrar ikke valper i fellesskap og har ikke stabile hierarkier. De klarer seg fint alene eller i løse grupper som kommer og går.   I mange år har ideen om at hunder er flokkdyr blitt tolket gjennom et gammelt og utdaterte dominans-perspektiv, der man mener hunden hele tiden prøver å bli "leder" over deg. Dette har ført til treningsmetoder som handler om å "vise hvem som bestemmer", bruke fysisk kontroll, eller ignorere hundens behov for trygghet og samarbeid. Moderne forskning har imidlertid tilbakevist mye av dette – blant annet at hunder nødvendigvis ikke tenker i hierarkier slik ulver i fangenskap (som gamle studier baserte seg på) gjør. ​ Nyere forskning viser at hunder er svært tilpasningsdyktige, og at de danner relasjoner basert på tillit, ikke makt. De lærer best gjennom positiv forsterkning, ikke straff eller "dominans". Det er viktig å nyansere hva flokkdyr egentlig betyr - og hvordan denne forståelsen har blitt brukt (og misbrukt) i hundetrening. Hva betyr det for hvordan vi forstår hunden?​ ​​​Hunden er sosial, men ikke et ekte flokkdyr i naturtilstanden. Den danner løse, fleksible sosiale grupper om det er fordeler ved det (mat, trygghet), men er også fullt i stand til å klare seg alene. Det gamle synet på hunden som et "flokkdyr som trenger en leder" bygger på misforstått overføring fra ulv, og det passer dårlig med hvordan hunder faktisk lever naturlig. Men hunder er jo ulver - bare se på DNAet!  🧬 Det stemmer at hunder deler over 99 % av DNA-et sitt med ulver. Vi mennesker deler rundt 98–99 % av DNA-et vårt med sjimpanser og bonoboer. Likevel lever ikke vi som aper, og hunder lever heller ikke som ulver. ​ Små genetiske forskjeller kan føre til store forskjeller i atferd, livsstil og behov. Å forstå hundens natur handler ikke om DNA – det handler om hvordan arten faktisk lever i praksis i dag.

Hoggorm er den eneste giftige slangen i Norge, og den er fredet. Du kan kjenne den igjen på det karakteristiske sikksakk-mønsteret langs ryggen. Fargen varierer fra brun til helt sort, og den sorte varianten mangler ofte mønster, noe som kan gjøre den vanskeligere å oppdage.​​ ​ ​Hoggormbitt kan være alvorlig – både for mennesker og dyr. Hunder er spesielt utsatt fordi de ofte blir nysgjerrige og undersøker ormene på nært hold. Et bitt kan føre til hevelse, smerte og i noen tilfeller mer alvorlige reaksjoner. En hund blir oftest bitt rundt nesen eller på en labb. ​ Hvis hunden din blir bitt av hoggorm: Hold hunden i ro – jo mer den beveger seg, desto raskere sprer giften seg i kroppen. Bær den om mulig. Ikke forsøk å suge ut giften, kutte i såret eller gi hunden smertestillende uten veterinæranbefaling. Kontakt veterinær umiddelbart – rask behandling gir bedre prognose.   Også mennesker bør søke lege hvis de blir bitt. Selv om mange bitt ikke er livstruende, kan reaksjonen variere fra person til person. ​ Alle som blir bitt bør kontakte lege eller ringe Giftinformasjonen (tlf: 22 59 13 00) . Hoggormen er mest aktiv fra mars til oktober. Når snøen forsvinner om våren kommer den fram på solfylte dager for å varme opp kroppen. På sommeren er den aktiv hele dagen, og høsten er høysesong for hoggorm (august til september). Det er mindre sannsynlig å se hoggorm på regnfylte, overskyede dager, da hoggormen blir slapp og treig når den blir kald (vekselvarm). Om vinteren går den i dvale. Trene på brannmannsløft med hunden Det er kjempelurt å trene på håndtering som man får bruk for om hunden skader seg. Når hunden har gjort det før, så er den mer komfortabel.   Her er noen tips om hvordan du kan trene på brannmannsløft med hund. Dersom hunden blir bitt av hoggorm, og bør holdes så rolig som mulig, er det kjekt å kunne bære hunden på ryggen, spesielt om du har en stor hund, eller man er 7 km inne i skogen (da kan også en 6 kg hund bli veldig tung å bære). Om hunden din er veldig liten, kan du bære den i armene. 1 Jeg starter med å forberede en plass med godt underlag, og så starter jeg litt opp fra bakken, men hundene kan alltid gå vekk om dem ikke ønsker å trene mer. 2 Treningen starter enkelt med at jeg spør "er du klar?", og når hundene gir meg labb er det deres "ja", og da løfter jeg opp forsiktig og belønner. 3 Dersom dem trekker seg unna, sier dem "nei", og jeg respekterer det. Vi tar også noen pauser innimellom. 4 Når jeg opplever at hundene er komfortable, prøver jeg å stikke hodet mellom beina til hunden, noen ganger, før jeg til slutt prøver å løfte.

Heteslag hos hund – livsfarlig overoppheting I motsetning til mennesker, som svetter over hele kroppen for å regulere temperaturen, har hunder begrensede måter å kvitte seg med varme på. De regulerer kroppstemperaturen hovedsakelig gjennom pesing, og svetter kun litt via potene. Dette gjør dem ekstra utsatt for heteslag, spesielt i varmt vær eller etter kraftig aktivitet. ​ Tegn på at hunden kan være overopphetet: Kraftig pesing Overdreven sikling Rask og anstrengt pust (hyperventilering) Røde, tørre slimhinner Høy puls Uro eller forvirring Ustø gange Oppkast og/eller diaré Kollaps eller bevisstløshet Tegn på sirkulasjonssvikt eller sjokk Hva bør du gjøre om du mistenker heteslag? Flytt hunden til et kjølig sted umiddelbart og gi den tilgang til rent, kaldt vann – men ikke tving den til å drikke. Begynn å kjøle ned kroppen ved å dusje eller helle temperert vann forsiktig over hunden (ikke over hodet), særlig over mage, lår og poter. Ikke bruk iskaldt vann, da dette kan føre til nedkjølingssjokk og forverre tilstanden. ​ Om du har et termometer, kan du måle kroppstemperaturen (normaltemperatur ligger rundt 38–39°C). Følg med underveis, og stopp nedkjølingen når temperaturen nærmer seg normalt nivå. ​ Viktig: Selv om hunden ser ut til å komme seg, bør du alltid kontakte veterinær. Heteslag kan gi alvorlige, usynlige skader på indre organer, som først blir tydelige etter noen timer. 💡 Vær forsiktig med å kaste ut godbitsøk ute på varme sommerdager. Hunden lukker munnen for å lukte/søke, og da vil den ikke kunne regulere kroppstemperaturen gjennom pesing.

Gå en tur i skogen Hva gjør skogen og naturen med oss? Og hvorfor er det bra for hunden?    ​Å gå tur i skogen er noe av det fineste du kan gjøre sammen med hunden din. Det handler ikke bare om å bevege seg, men om alt hunden får oppleve underveis. I skogen skjer det noe helt spesielt – det er som om skuldrene senker seg. Luktene fra trær, dyr og jord gir hundens sanser masse å arbeide med. Hunden snuser, lytter, følger spor og bruker hodet på en måte som er umulig i en travel gate eller på et fortau. ​ Mental stimulering er utrolig viktig for hunder. Når de får bruke sansene sine fritt, dempes stress og uro, og mange hunder blir roligere og mer tilfredse hjemme. Skogen byr også på naturlig variasjon i terreng – opp og ned bakker, røtter, steiner og stier – som gir god fysisk trening og styrker muskler og ledd på en naturlig måte. Det gir ikke bare bedre fysisk helse, men hjelper også på selvtilliten når hunden mestrer nye utfordringer i naturen. For meg er skogsturene blitt en fast rutine – ikke bare for å gi hundene mosjon, men fordi jeg ser hvor mye det gjør for humøret til hundene. Dem virker rett og slett gladere, mer balansert og fornøyd. Og som bonus får jeg en roligere og mer harmoniske hunder  hjemme i sofaen etterpå. Godbit-søk og uteservering Hunden bør få bruke nesa! ​ Det er lett å tenke at en tur er nok for å aktivisere hunden – men for mange hunder er det vel så viktig å få bruke hodet som beina. Mental stimulering er en nøkkel til et mer balansert og tilfreds hundeliv. En enkel og effektiv måte å gi hjernen arbeid på, er gjennom godbitsøk. ​ Å la hunden lete etter godbiter, mat eller leker gir mye mer enn bare belønning – det er trening i konsentrasjon, problemløsing og bruk av luktesansen, som er hundens aller sterkeste sans. Når hunden får jobbe med å finne noe selv, aktiveres den på en måte som gir mestringsfølelse og ro. Ofte ser man at hunder blir mer slitne og fornøyde etter ti minutter med nesearbeid enn etter en halvtimes tur i bånd. ​ Godbitsøk kan legges til hvor som helst: i stua, i hagen, på en gresslette eller langs gangstien. Du kan gjemme små godbiter bak møbler, under løv, mellom busker eller bare spre dem utover bakken. Det trenger ikke være avansert – det viktigste er at hunden får bruke nesa og oppleve gleden av å finne noe selv.   For mange hunder gir dette en helt annen ro i hverdagen. Det bygger selvtillit, reduserer frustrasjon og gir et naturlig utløp for behovet for å utforske og jobbe. Å la hunden bruke hjernen sin aktivt hver dag, selv i små doser, kan ha stor effekt på både trivsel og atferd. La hunden ta valg 💡 En hund som får ta valg i hverdagen – som å bestemme vei på tur, velge liggeplass, si nei til kontakt eller få pause når den trenger det – får styrket både selvtillit og mestringsfølelse. Den lærer at den har innflytelse på omgivelsene sine, og det gir trygghet. Du kan lese mer om å la hunden ta valg her . I Hundens Helt nettbutikk har jeg sammenleggbar matskål med lokk som gjør det enkelt å ta med hundens mat ut på tur. Stressfri trening Er hunden din stresset hos veterinæren – eller allerede på vei dit? Mange hunder synes det er ubehagelig å være hos veterinær eller hundefrisør. Det kan skyldes tidligere negative opplevelser, som smertefulle behandlinger, skremmende lyder, eller sterke lukter – for eksempel blod – som kan gjøre stedet utrygt i hundens øyne. ​ Med stressfri trening kan du forebygge og redusere stress ved å gjøre hunden kjent med situasjoner den kan møte hos veterinær eller hundefrisør – i trygge og kontrollerte omgivelser. Dette kan være å trene på holdeteknikker veterinæren bruker, eller å øve på å få "vaksine" med en kulepenn hjemme, steg for steg. ​ Hunder som får øve på disse opplevelsene på forhånd, og som belønnes rikelig med godbiter underveis, vil ofte føle seg tryggere og mer forutsigbare når de faktisk møter situasjonen. Gjenkjennelse skaper trygghet – og det kan utgjøre en stor forskjell for både hunden og deg. Og det blir tryggere for alle parter under f.eks. et veterinærbesøk. Du kan lese mer om stressfri trening her .

Om tannhelse hos hunder – og Wilmas overraskende veterinærbesøk Tannhelse er en viktig, men ofte oversett del av hundens generelle helse. Mange hundeeiere blir overrasket når de får høre at hunden deres har tannproblemer – særlig hvis hunden virker frisk og ikke viser tegn til smerte. Det er faktisk ganske vanlig at hunder har problemer med tennene , og det gjelder spesielt små og mellomstore raser , som ofte er mer utsatt for tannstein, tannkjøttbetennelse og løse tenner. I likhet med mennesker kan dårlig tannhelse hos hunder føre til både smerter og mer alvorlige helseproblemer dersom det ikke oppdages og behandles i tide. For én uke siden var jeg hos veterinæren med Wilma for det jeg trodde var en helt rutinemessig tannrens . Wilma er en 5,5 år gammel Basenji – en aktiv, glad og tilsynelatende sunn hund. Jeg hadde lagt merke til litt tannstein, og tenkte det var på tide med en rens for å holde tennene hennes friske. Jeg forventet et raskt inngrep og beskjed om at "alt ser fint ut". Etter inngrepet kom veterinæren inn til meg mens Wilma fortsatt var i ferd med å våkne fra narkosen. Hun smilte vennlig og sa: " Tannrensen gikk fint, men... " Med én gang ble jeg litt satt ut. " Men... "? Hva mente hun? Det begynte å surre i hodet mitt – har det skjedd noe? Er det noe galt? Wilma er jo fortsatt ung, og Basenjier er kjent for å være en frisk og robust rase. Hun har ikke vist tegn til smerter, ingen endring i matlyst, og hun har virket helt som vanlig. Jeg rakk å tenke minst femten ulike scenarier før veterinæren fullførte setningen: " ...Wilma har fire løse tenner og én ødelagt tann som vi anbefaler å fjerne. " Jeg ble overrasket – og litt lei meg. Det var ikke noe jeg hadde forventet i det hele tatt. Samtidig ble jeg veldig takknemlig for at vi oppdaget det nå, før det rakk å utvikle seg til noe verre. Det minnet meg på hvor viktig det er å ta tannhelse på alvor , også når alt virker normalt. Wilma har kanskje prøvd å fortelle meg at hun har vondt, men så har jeg ikke forstått henne - jeg har kanskje bare tenkt at hun vil ha oppmerksomhet eller gå ut. Jeg tror egentlig ikke at hunder bevisst prøver å skjule at de har vondt. Tvert imot – jeg tror de ofte prøver å si ifra, men på måter som er mye mer subtile enn vi mennesker er vant til å tolke. Kanskje stirrer de litt mer på oss enn vanlig. Kanskje trekker de seg unna, eller blir ekstra klengete. Kanskje de endrer hvor de vil ha kos – eller hvor de ikke  vil bli tatt på. Problemet er bare at vi mennesker ofte ikke forstår signalene  før vi ser noe mer konkret, som tannstein, halting eller tydelig smerte. I ettertid har jeg tenkt mye på at Wilma faktisk hadde mer tannstein på motsatt side av munnen enn der den ødelagte tanna var . Det tyder jo på at hun kan ha unngått å tygge på den vonde siden – kanskje i lang tid. Når jeg ser det i etterkant, føles det åpenbart. Men der og da tenkte jeg ikke på det som et varseltegn. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg tenker på at Wilma kanskje prøvde å fortelle meg at hun hadde vondt , og at jeg ikke forsto det. Hun stoler på meg – og det er vondt å tenke på at jeg ikke besvarte det forsøket på kommunikasjon. Det har vært en viktig påminnelse for meg: å lytte bedre  – ikke bare med ørene, men med øynene også. Våre firbeinte venner sier ofte mer enn vi tror 💛

Om uhellet skulle skje Det er kjekt å ha litt generell kunnskap om hva man bør gjøre dersom uhellet skulle skje. Ofte er man kanskje på tur i skogen, og kanskje også alene med hunden. Hva gjør man om hunden skader seg, eller blir bitt av hoggorm?   Uansett hva som skulle skje er vår viktigste oppgave å beholde roen - en skadet hund kan bli veldig stresset, og da er det vår oppgave å roe ned og minimere stresset mest mulig.  Førstehjelp til hund – hva gjør du i en nødsituasjon? Hvis hunden din havner i en ulykke eller trenger akutt hjelp, er det viktig å bevare roen. Panikk gjør det vanskeligere å handle effektivt. Sørg først for at området er trygt, slik at verken du, hunden eller andre blir ytterligere skadet. Har du hjelp i nærheten, bruk den. ​ Når hunden er ved bevissthet: Forsøk å berolige hunden så godt du kan. Sett bånd på den for å unngå at den løper av gårde i sjokk. Husk at en skadet hund kan bite, selv om den aldri har gjort det før – vurder å lage en forsiktig munnbinding dersom situasjonen tilsier det. ​ Sjekk om hunden blør kraftig. Har den en større blødning, press direkte mot såret for å begrense blodtapet. Bruk først hendene, og finn deretter noe å bandasjere med – en genser, et håndkle eller lignende – frem til du kommer deg til veterinær. ​ Bevisstløs hund – bruk ABC-metoden Dersom hunden ikke er ved bevissthet, bør du raskt kontrollere pust og puls. Bruk prinsippet ABC, som står for: A – Airway (luftveier): Sjekk at hundens luftveier er åpne. Fjern eventuelle blokkeringer i munnen, og trekk ut tungen. Plasser hodet og halsen slik at de ligger på linje for å sikre fri pust. B – Breathing (pust): Se etter pustebevegelser eller kjenn etter luftstrøm ved nesen. Om hunden ikke puster, start munn-til-snute-metoden: Lukk hundens munn, strekk ut halsen, og blås forsiktig inn gjennom nesen. Se etter at brystet hever seg. Gjenta innblåsinger hvert tredje sekund. C – Circulation (blodomløp): Sjekk om hunden har puls, enten bak venstre albue eller i lysken. Finner du ingen puls, må du starte hjerte- og lungeredning umiddelbart. ​ Hjerte- og lungeredning (HLR): Legg hunden på høyre side, slik at venstresiden er opp. Plasser hendene på den nedre delen av brystkassen og trykk ned 30 ganger i jevnt tempo. Tilpass styrken etter størrelsen på hunden. Gi deretter to innblåsinger via snuten, og fortsett med 30:2-forholdet til hunden puster selv eller hjelp ankommer. ​ Hvis noe har satt seg fast i halsen: Åpne hundens munn og trekk forsiktig ut tungen. Ser du gjenstanden, prøv å ta den ut – men vær forsiktig så du ikke dytter den lenger ned. En hund i panikk kan bite. ​ Heimlich-lignende manøver for hund: Hvis gjenstanden ikke løsner, forsøk å presse den ut. Løft hunden, om mulig, slik at ryggen hviler mot brystet ditt. Plasser hendene over den øvre delen av magen og gi flere raske trykk oppover mot brystet. På større hunder kan du la den stå med bakbeina løftet eller bruke lignende grep med tilpasset kraft. ​ Uansett om du får gjenstanden ut eller ikke – kontakt veterinær for å utelukke skader i halsen.

Her er noen tips for hva som er lurt å huske på om du skal feriere i Norge eller utlandet. Vurder først om hunden skal være med eller ikke. Mange hunder liker ikke å være med på reise, spesielt ikke lengre utenlandsreiser. Tenk på hva som er best for hunden. Tenk på temperatur, og om du kan tilby hunden skygge og god plass under transport. Om du lander på at hunden skal være med på ferien er det viktig å starte planleggingen i god tid. Det finnes nemlig en rekke krav som må være oppfylt – både for innreise til det landet du skal til, og for å kunne ta hunden trygt med tilbake til Norge. Hunden må blant annet være ID-merket og korrekt registrert. Før avreise bør du dobbeltsjekke at chipnummeret er registrert riktig og knyttet til rett eierinformasjon. Dette kan du enkelt kontrollere via nettsider som tilbyr søk på ID-nummer. Hunden kan bli skadet eller syk på reise, så det er viktig at hunden er forsikret. Sjekk om forsikringen gjelder utenfor Norge. Sjekk gjeldende regler for landet du skal til. Ved usikkerhet anbefales det å kontakte ambassaden for landet du skal reise til, for å få oppdatert og korrekt informasjon. Det er ikke sikkert veterinæren kan alle regler, så sjekk selv - du som hundeeier er ansvarlig for å gjøre deg kjent med gjeldende regler og krav for innførsel av dyr i det aktuelle landet. Selv ved en kort reise til Sverige må du følge gjeldende regler. Blant annet er behandling mot revens dvergbendelorm et krav. Denne behandlingen må dokumenteres i kjæledyrpasset og bekreftes av en veterinær før avreise. Skal du reise med hunden til land utenfor Sverige og Norden, må den som regel være vaksinert mot rabies for å få komme tilbake til Norge. Vaksinen kan gis fra hunden er tre måneder gammel, men vær oppmerksom på at den først gir gyldig beskyttelse etter 21 dager. Dette bør tas med i planleggingen av reisen. Etter første vaksinasjon må hunden få en ny dose etter ett år, og deretter oppfriskes vaksinen hvert tredje år. Dersom du planlegger å ta med hunden din til utlandet, må den ha sitt eget kjæledyrpass – også ved reiser til våre nærmeste naboland. Passet er gyldig i alle EU- og EØS-land og kan kun utstedes av en autorisert veterinær. Dette dokumentet inneholder viktig informasjon om hundens vaksinasjoner, ormekurer og annen helsehistorikk som kreves for innreise i mange land, spesielt i forbindelse med ferieopphold. Sjekkliste på ferie i Norge 🇳🇴 Sjekk chip slik at hunden kan bli retunert om den skulle bli borte Flåttmiddel (spesielt om du skal feriere f.eks. på sørlandet hvor det er mye flått) Førstehjelpsskrin Sjekkliste på ferie i utlandet 🚗 Kjæledyrpass ID-merking (ID-nummer skal også stå i dyrets pass) Sjekk hundens forsikring Sjekk chip slik at hunden kan bli returnert om den skulle bli borte Sjekk gjeldende regler og krav for innførsel av hund i det landet du skal feriere i Vaksinering Antiparasittære midler Sjekk krav for å ta med hunden inn i Norge når du kommer tilbake (Mattilsynes har en egen veiviser) Ha en fin ferie! Her kan du lese om vår ferie i Danmark med Wilma

Wilma var med oss på ferie til Danmark, og det kan anbefales (om hunden liker å være med på en litt lenger reise). Flere steder i Danmark er det lov å ha med hund (butikker, kaféer etc.), så Wilma fikk mange nye opplevelser! Jeg hadde fokus på at Wilma ikke skulle være alene på nytt sted (spesielt pga. separasjonsangsten), så vi som familie måtte dele oss opp litt i blant, men det var stort sett aldri noe problem. Reisen Vi reiste med både bil og ferge. Wilma er vanligvis rolig i bilburet og sovner fort, men hun kan bruke litt tid på å finne roen igjen hvis det blir mye inn og ut av bilen – så jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Heldigvis gikk turen til Danmark helt problemfritt. Wilma slo seg raskt til ro, og de mange nye inntrykkene på fergen gjorde at hun var avslappet og klar for å kjøre videre da vi kom tilbake i bilen. På hjemturen var hun så full av nye inntrykk at den også gikk knirkefritt. Bytur, strandbar, langturer, kafébesøk og Djurs Sommerland Wilma elsker nye steder og spennende lukter, så ferien bød på mange inntrykk. Vi gikk lange turer langs hvite strender og ruslet gjennom sjarmerende brosteinsgater. Vi tok pauser med is på kafé og koste oss på stranda – det var ikke for varmt, så Wilma nøt både solen og strandlivet i sitt eget tempo. Jeg var litt spent på hvordan hun ville takle et besøk til Djurs Sommerland, med mye folk og lydene fra berg-og-dalbanene. Men det gikk over all forventning – hun virket rolig og upåvirket av bråket, og jeg tror faktisk hun syntes det var ganske spennende. Mens resten av gjengen suste rundt på karuseller og trampoliner, holdt Wilma og jeg oss på bakken og tok det hele med ro.